Finansminister Jan Tore Sanner (H) la mandag frem den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet.

De siste ukene og månedene har debatten om Oljefondet handlet om fondets nye sjef, milliardær Nicolai Tangen. Etter politisk press valgte til slutt Tangen å kvitte seg med eierandelen i livsverket sitt – forvaltningsselskapet Ako Capital – for å fjerne tvil om potensielle interessekonflikter med Oljefondets investeringer.

Nicolai Tangen, sjef for Oljefondet i Norges Bank.
Nicolai Tangen, sjef for Oljefondet i Norges Bank. (Foto: Elin Høyland)

I den nye stortingsmeldingen blir det satt et endelig punktum for diskusjonen om hvorvidt Oljefondet skal få lov til å investere i selskaper utenfor børs.

Nei, nei, nei

Norges Banks hovedstyre og daværende oljefondssjef Yngve Slyngstad har bedt tre ganger om lov til å investere i unoterte aksjer, siste gang i 2019. Mandag fikk Oljefondet nok et avslag.

– Det er et spørsmål om åpenhet, risiko og kostnader. Oljefondet er tungt inne i noterte aksjer og har god kompetanse der. Det er vel bare ett selskap så langt man har investert i av unoterte. Vi anser at risikoen er større, det er mindre åpenhet knyttet til de unoterte og dermed mener vi det krever en annen regulering. Men jeg antar at den diskusjonen kommer til å fortsette, sier finansminister Jan Tore Sanner til DN.

– Så du tror ikke at Norges Bank gir seg?

– Det er også mange interessegrupper knyttet til dette, men vi mener at hovedstrategien til Oljefondet og Norges Bank har stått seg over tid. Det er en åpning, men det bør være en intensjon om børsnotering, sier Sanner.

I dag kan fondet investere i selskaper utenfor børs, dersom styret i selskapet har uttrykt en intensjon om børsnotering. Det er denne intensjonen Norges Bank har foreslått å fjerne slik at det blir lettere å kjøpe aksjer i selskap som ikke er børsnoterte, men som sannsynligvis blir det på et senere tidspunkt.

Oljefondet har til nå kun benyttet seg av dette handlingsrommet én gang: I 2012 satset Oljefond-ledelsen 1,8 milliarder for Formel 1-eierselskapet Delta Topco.

Ni dager senere satt fondet igjen med aksjer plassert i et selskap på Jersey og en toppsjef under etterforskning for korrupsjon. Det tok flere år før selskapet ble børsnotert.

– Hva tenker du om suksessen bak den ene investeringen Oljefondet gjorde med Delta Topco?

– Ja, du mener at det var en suksess, spør Sanner.

– Jeg spør deg.

– Jeg har ikke foretatt noen vurdering av det, jeg bare konstaterer at det har vært én, svarer Sanner.

Krever exit-strategi

Finansministeren påpeker at fondet har mulighet til å investere i selskaper før de går på børs, men setter altså ned foten for å eie selskaper som ikke har noen børsplaner.

– Intensjonen er at fondet skal investere i forkant av en forestående børsnotering. Foreligger det et styrevedtak om børsnotering reduseres usikkerheten. Det blir stilt krav til grundig gjennomgang i forkant av investeringer og hovedstyret må godkjenne investeringen, sier Sanner.

«Det presiseres at hovedstyret skal fastsette retningslinjer for avhending av aksjer i unoterte selskaper hvor den planlagte børsnoteringen ikke gjennomføres», heter det i meldingen.

– Hvis du først har kjøpt deg inn og det ikke går på børs, hvordan skal du da avhende de andelene eventuelt? Det må hovedstyret vurdere, sier Sanner.

Departementet begrunner forslaget slik:

«Unoterte investeringer er generelt mer komplekse enn noterte investeringer og er ikke underlagt samme rapporteringskrav. Investeringene omsettes ikke regelmessig i markedet, og det er vanskeligere å avdekke den faktiske markedsprisen på investeringene. Vurderinger av avkastning og risiko vil dermed være mer usikre enn i noterte markeder.»

Finansdepartementet anbefaler at inntil én prosent av fondet kan investeres i store selskaper som har en intensjon om børsnotering.

Foreslår endring

Oljefondet er for alle praktiske formål et indeksfond. Indeksen er handlelisten med aksjer og obligasjoner som fastsettes av Finansdepartementet og som fondet må følge tett.

Departementet foreslår å endre denne referanseindeksen i retning av markedsvekter, det vil litt forenklet si at det største selskapet veier tyngst i indeksen uavhengig av hvor de er notert.

Frem til i dag har aksjer notert i Europa hatt en høyere vekting i indeksen enn det markedsverdien skulle tilsi. Fondet har hatt en såkalt overvekt i Europa og tilsvarende en undervekting av amerikanske aksjer.

Andelen i utviklede markeder i Europa justeres noe ned og andelen i USA og Canada justeres tilsvarende opp, i tråd med rådet fra Norges Bank. Nord-Amerika-andelen øker fra 41,6 til 48 prosent, mens Europa-andelen reduseres fra 33 til 26,5 prosent, ifølge meldingen.

– Endringen vi nå foreslår vil bidra til at investeringene i SPU (Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, red.anm.) bedre gjenspeiler fordelingen av verdiskapingen i børsnoterte selskaper globalt, sier finansministeren i en pressemelding.

Det er ventet at finanskomiteen på Stortinget vil innkalle til høring om meldingen i oktober. Komiteen vil da kalle inn finansministeren, sentralbanksjef Øystein Olsen, oljefondssjef Nicolai Tangen og leder av Norges Banks representantskap, Julie Brodtkorb, som er vanlig prosedyre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.