Finansdepartementet kom mandag med forslag om skjerpede krav til fakturering av kredittkortgjeld. 

Blant forslagene finner vi ønsket om at kredittkortkunder skal faktureres for det fulle beløpet de skylder, ikke for minstesummen slik det er i dag. 

– Skal ikke blir forledet

– Jeg stiller meg undrende til at bankene ikke har gjort dette allerede, siden de er blitt bedt om dette så lenge, sier bankanalytiker Jan Erik Gjerland i meglerhuset ABG Sundal Collier til DN. 

Slik det er i dag kan en kredittkortkunde faktureres med et minimumsbeløp uten at bankene trenger å opplyse om hva det fulle beløpet er. 

– Kredittkort kan i mange tilfeller være praktisk, men kundene skal ikke bli forledet til å bli sittende med gjelden lenger enn de ønsker slik at de pådrar seg store renteutgifter, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en uttalelse.

Tvinger frem endring

Ifølge en pressemelding har Finanstilsynet tidligere fastsatt retningslinjer for hvordan bankene og finansieringsforetakene bør fakturere kredittkortgjeld, men det har vist seg at retningslinjene ifølge tilsynet ikke i tilstrekkelig grad er blitt fulgt opp.

«Dette kan ha ført til at mange har betalt tilbake gjelden senere enn de ellers ville gjort, og at renteutgiftene er blitt større.», heter det i meldingen. 

– Siden bankene ikke har klart å tilpasse seg i tide så kommer dette som forskrift, som tvinger banker til å endre på dette, sier Gjerland. 

Han vet ikke hvor stor fortjeneste det er å hente for forbruksbanker og kredittkortselskaper på at kunder betaler senere som følge av denne typen fakturering. 

– De tjener tydeligvis mye penger på det siden de ikke har endret på det ennå. Jeg vet ikke hvor mye de faktisk tjener, men det er sikkert mange som går i fella, sier han og legger til at de fleste som har penger evner å betale i tide.  

Bank- og finansanalytiker Odd Weidel i Sparebank 1 Markets mener myndighetene tvinger frem en endring.

- Det virker som om myndighetene ønsker å stramme inn volumveksten.

Han viser til at volumveksten i kredittkortgjeld og forbrukslån har vært «veldig sterk».

- Bankene tjener jo helt klart penger på det her, det er det ingen tvil om. Dette gjelder ikke bare forbruksbankene, men også de tradisjonelle bankene. De blir alle berørt av dette.

Han tror også det beste for bankene er at volumveksten flater ut over tid.

- Jeg ønsker meg at det flater av og ikke blir en boble som sprekker, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Gasellevinner i Troms: – Det sosiale er nøkkelen
Gasellevinner Tore Pedersen gir de ansatte mye av æren for at bedriften går så bra. Vi gir dem ansvar og de tar det, sier han.
02:20 Min
Publisert: