DN møter finansminister og Frp-leder Siv Jensen på Civita-frokost der hun har diskutert hva vi har lært av finanskrisen ti år etter. De siste års lave renter har ikke fått Siv Jensen til å slippe løs gjelden i egen økonomi.

– Jeg har opplevd et helt annet rentenivå. Da jeg studerte på 90-tallet, var regelen at du skulle legge til grunn ti prosent rente på alle beregninger du gjorde. Jeg gjør det fortsatt, selv om det er helt latterlig med det lavrenteregimet vi har. Så forsiktig er jeg, forteller Jensen.

Stresstester viktige

Hun maner også resten av befolkningen til å være varsom.

– Det ligger en fare i at nye generasjoner ikke har erfaringen med høy rente med seg. Husk at mange av dagens unge mennesker ikke har opplevd annet enn lavrenteregimet. De legger til grunn at det vil vare veldig, veldig lenge. Det kommer vi til å ha. For selv med hevingene Norges Bank har varslet, er det beskjedne renteøkninger, sier Jensen.

– Bør flere tenke ti prosent som deg?

– Nå ligger det slike stresstester inne i banksystemene. Så det blir låntagere tvunget til når husholdningene skal ta opp lån. Mange erkjenner jo at de har lånt litt mye og vet at når renten går opp, vil en større del av deres inntekt gå til å betjene gjeld. Det er et uunngåelig faktum. Derfor er det viktig at man ikke låner mer enn at man har evne til å betjene, også med vesentlig høyere rente, sier Jensen.

Tror ikke på sterk økning

Hun tror de aller fleste har tatt hensyn til det og har evnen til å betjene gjeld med høyere rente.

– Men mange vil vel slite med ti prosent?

– Jo, men vi er veldig langt unna ti prosent rente i Norge, og vi kommer antageligvis ikke dit. Det er uansett noe som er umulig for meg å spekulere i. Det er Norges Bank som setter rentene, sier Jensen.

Hun erkjenner at «det kanskje er vanskelig for en husholdning å se for seg at det er gode nyheter at renten går opp».

– Men det er altså gode nyheter. Det er et tegn på at det går bedre i norsk økonomi, sier hun.

Små forskjeller

For ti år siden var det SVs Kristin Halvorsen som styrte landet gjennom finanskrisen. Frp-lederen mente den gang at tiltakene ikke kom raskt nok. Hvis det kommer en ny krise, tror hun det vil være liten politisk uenighet om hva som må gjøres.

– Jeg tror dette er et område som det er ganske lite politisk konflikt om i Norge. I mine fem år som finansminister har jeg opplevd at de aller fleste finansmarkedssakene jeg har tatt til Stortinget, har gått enstemmig igjennom. Det er bred enighet om nødvendigheten av dem. Det er ikke kontroversielt at vi skal ha gode reguleringer for å styrke vårt eget bolverk mot fremtidige kriser, sier Jensen.

– Du ville bruke mer oljepenger raskere for ti år siden. Ville det gitt et bedre resultat?

– Det var mange av oss som lurte på om ikke myndighetene snart skulle komme på banen med tiltak. Der var vi i opposisjonen kritisk mot daværende regjering. Det tok tid. Men når det kom, ble det raskt enighet om viktigheten av reguleringstiltakene, sier Jensen.

For sent ute

Jensen mener lærdommen fra finanskrisen er at tiltakene må virke raskere. Denne erfaringen brukte finansministeren for å møte oljeprisfallet i 2014.

– Problemene med noen av tiltakene under finanskrisen var at pengene ikke ble satt i arbeid før etter at krisen var over. Og da var det plutselig feil tidspunkt for tiltakene. Da vi fikk oljeprisfallet, som riktig nok ikke var noen finanskrise, var vi veldig opptatt av at tiltakene måtte virke med en gang, sier Jensen.

– Vil det oppstå nye finanskriser igjen?

– Min viktigste jobb er å forhindre at det skjer igjen, men vi vet fra historien at kriser oppstår. De oppstår med ulike utgangspunkt, på ulike steder. Verdensøkonomien er så sterkt sammenvevd at kriser som oppstår et sted også kan blir vanskelig for Norge, sier Jensen.

Nettopp derfor understreker hun hvor viktig det internasjonale samarbeidet om finansreguleringer er så viktig.

– Det er noe av de vi bruker mest tid på. Jeg tar dette opp i alle internasjonale fora. Det samme gjør sentralbanksjefen og skattemyndighetene.

– Er det internasjonale regelverket godt nok?

– Nå er ikke dette regelverket ferdig, og noen mener det reguleres for mye og for raskt. Flere internasjonale aktører antyder at man må stoppe opp og heller se på erfaringene ved tiltak som er innført. Et annet problem er at det er ikke alle land som har kommet langt nok i å implementere reglene. Norge har kommet langt og vi ligger foran andre land, sier Jensen.

Må reformere

– Er kostnadene til velferdsstaten større utfordring enn faren for ny finanskrise?

– Skal vi sikre de gode trygge velferdsordninger som det er bred politisk enighet om, da må vi også klare å gjennomføre reformer, sier Siv Jensen.

Hun mener det har vært for vanskelig å få Stortinget med på flere av reformene regjeringen har foreslått.

– Kutt i sykelønnen. En aktuell debatt frem mot valget i 2021?

– Det er mye annet du kan gjøre i dialog med partene og legene for å bidra til at sykefraværet over tid går ned – uten å ta fra folk tryggheten ved at velferdsordningene tas ned, sier Jensen.

Røper seg ikke

Hun varsler en kontinuerlig gjennomgåelse av alle ordninger i tiden fremover.

– Mange ordninger, tilskudd, bevilgninger har kommet til får å løse situasjoner for 20–30 år siden. Så har bevilgningene bare blitt med videre. Det dessverre for stor forventning i samfunnsdebatten at vi bare skal legge nye ordninger oppå det eksisterende. Jeg har tatt til orde for at det er lurt å ta bort noen av de gamle ordningene fordi de løser nødvendigvis ikke dagens og morgendagens utfordringer, sier hun.

– Hva tenker du konkret på da?

– Det kommer jeg ikke til å si noe mer om, for nå er dere på vei til å dra meg inn i kommende statsbudsjett og de får dere ikke til, sier finansminister Siv Jensen.

I en tale i 2002 nevnte han metoden som senere skulle redde USA og verden fra den totale finanskollaps
Finanskrisen forklart nummer 5: «Helikopter-Ben»
02:08 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.