I helgen var Skjåk i Oppland og Luster i Sogn og Fjordane hardest rammet av uvanlig snøsmelting og store nedbørsmengder. Fra før har tre høststormer i september gitt skader for flere hunder millioner kroner. Skadene kunne vært større uten de norske kraftmagasinene.
– Buffervirkningen har stor samfunnsøkonomisk verdi. Ny kraftutbygging hadde gitt enda mer demping, sier Vegard Willumsen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Kraftmagasinenes «buffervirkning» mot store utslag i vannmengde er allerede en faktor som vektlegges i konsesjonssaker om utbygging og fornyelser i vannkraftsystemet. NVE har gjort en egen undersøkelse som anslo at vannstanden i Otra i Agder kunne blitt én meter høyere under høstflommen i 2017 uten denne reguleringskapasiteten i elven.
Mer vannkraft?
Politikerne vil ikke utelukke at flere og større vannkraftmagasiner og mer vannkraft må vurderes fremover:
– Dette er en diskusjon som for så vidt allerede er begynt. Når forskerne sier det vil bli varmere, våtere og villere vær med dobbelt så mye flom, må vi forberede oss. Det gjelder også fremtidig regulering av vassdragene, sier Espen Barth Eide (Ap), nestleder i Stortingets energi – og miljøkomité.
Han tror kraftverksbeskatningen også bør vurderes – for å gi bedre investeringsincentiver til raskere regulering med turbiner og med bedre mulighet til å ta vannstrømmen opp eller ned.
– Vi må i alle fall få mer kunnskap om flom og mulige reguleringsløsninger, sier Ketil Kjenseth (V), leder av samme stortingskomité.
Han vil ikke heller utelukke behov for mer vannkraft og mer magasinkapasitet, men vil se på alle muligheter.
Tredoblet
Skjåk er i gjennomsnitt blant landets aller tørreste bygder. I helgen ble kommunesenteret kraftig flomrammet.
Mye regn bidro, men fønvind med uvanlig høye temperaturer og kraftig snøsmelting i Reinheimen og Breheimen bidro minst like mye. Magasinene i Øvre Otta-utbyggingen rant fulle og sendte tre ganger så mye vann som vanlig ut i vassdraget gjennom Skjåk.
– Normalt går det 25 kubikkmeter i sekundet ut fra oss. I helgen rant det bokstavelig talt over. Det ble 80, kanskje 90, kubikkmeter per sekund på det verste, sier seksjonsleder Hans Kristian Udnes i Eidsiva Energi, som styrer driften i Øvre Otta.
Skader senere
Både i Skjåk øst for vannskillet og i Luster i Sogn og Fjordane på vestsiden førte de høye temperaturene kombinert med regn til flomskader.
I Skjolden i Luster kommune rant en demning i Skålavatnet i Fortunelva over av kombinasjonen smelting og 70–100 mm nedbør.
Fullt skadeomfanget vil først bli klart senere. Men allerede mandag hadde mer enn 100 skademeldinger kommet inn til de to forsikringsselskapene Gjensidige og Tryg – fra begge sider av fjellet.
– Det blir rimeligvis flere når folk får komme tilbake til sine hus og ser skadeomfanget. Men det vil ta tid før vi får samlet oversikt, sier Pål Rune Eklo i Gjensidige Forsikring.
Ifølge Norsk Naturskadepool og Finans Norge er det hittil i høst meldt vannskader for rundt 400 millioner kroner – mesteparten fra de tre høststormene i september. Vanninntrengning i kjellere står ifølge en pressemelding for halvparten, og har økt kraftig de siste årene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.