– Norge kan være uenig med USA, men vi kan ikke være opprørere i viktige spørsmål. Å ta plass i Sikkerhetsrådet er å be om bank hvis EU, Kina eller USA står i hvert sitt hjørne av bokseringen.

Det sier utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje samtidig som statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide setter inn hovedstøtet i kampanjen for å få plass i Sikkerhetsrådet i 2021–2022.

Det er nå under FNs høynivåuke i New York det spisses til, for det er siste gang alle de 193 landene er samlet før det avgjøres i juni neste år. Toje mener de burde latt være.

– For små stater er det faktisk viktig å ikke ha noen mening i viktige spørsmål fordi det setter oss i en skvis mellom tunge aktører. I Sikkerhetsrådet er vi nødt til å ta stilling, sier Toje.

Det setter oss i en skvis mellom tunge aktører. I Sikkerhetsrådet er vi nødt til å ta stilling

Må spille med

Toje berømmer UD for å drive en profesjonell kampanje, men mener politisk ledelse ikke har besvart det viktigste spørsmålet: Hva skal vi bruke plassen til?

Spørsmålene stilles også av DNs kilder i UD, uten at de vil si det høyt. Innvendingene er at den enorme innsatsen apparatet legger ned ikke er verd det når FN ikke fungerer. Og hvis Sikkerhetsrådet igjen blir viktig, er det uansett de faste medlemmene, de fem stormaktene, som bestemmer.

Samtidig anerkjenner DNs kilder hvor populær kampanjen er internt, det morsomme ved å være med i en konkurranse, et løp vi er nødt å være med på.

Som en kilde oppsummerer det: Det er et tegn på at vi er et land å regne med, det er bedre at vi tar plassen enn andre. Og når vi først er så knyttet til FN, må vi bare delta i spillet.

«Once you're in it, you're in it», som de sier i tv-serien The Wire.

Toje tror ikke det er verdt det.

Forfengelighetsprosjekt

– Jeg klarer ikke å se at det er en god idé å investere så mye penger og UD-kapasitet på en organisasjon som har sett bedre dager. Og jeg tror ikke politisk ledelse ser farene ved å søke en så fremoverlent profil, sier Toje.

Han mener kampanjen «varmer opp følelsen av at Norge er viktigere enn det vi er».

– Norge erverver seg goodwill gjennom bistand og fredsarbeid og når det gjelder å bruke av denne kapitalen, investerer vi det i et forfengelighetsprosjekt, snarere enn nasjonale interesser, sier Toje.

Vil bidra

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide avviser at FN er irrelevant og mener det absolutt er i Norges interesse å få en plass i Sikkerhetsrådet. Hun vil også svare på hva vi skal oppnå hvis Norge vinner setet.

– Vi vil styrke internasjonal rett, rette oppmerksomhet mot koblingen mellom klimaendring og konflikt og være tydelige på kvinner, fred og sikkerhet. Så ønsker vi å være løsningsorienterte og pragmatiske, bidra til et mer åpent Sikkerhetsråd og reform av FN, sier hun.

– Er den enorme innsatsen verd det når det sies at FN langt på vei er irrelevant?

– FN er ikke langt på vei irrelevant, men vi har et ansvar for å forbedre det som ikke fungerer. Det er derfor vi ønsker plass i Sikkerhetsrådet fordi vi har noe å bidra med. Nå er det større behov enn noensinne for å reformere FN fra innsiden. Det holder ikke å stå utenfor å klage på det som ikke fungerer, sier Søreide.

Avhengig av rettsorden

Utenriksministeren kjøper ikke argumentet om at små land ikke bør ha sterke meninger fordi det vil sette dem i en vanskelig situasjon.

– Det er irrelevant fordi vi er jo i de situasjonene hver dag, om vi er i Sikkerhetsrådet eller ikke. Men det å sitte der gir oss en bedre anledning til å komme i inngrep med de store landene på vanskelige spørsmål og vi kan bidra til å legge premisser, særlig i å forhindre konflikter og løse dem, sier Søreide.

Til de som hevder at små land som Norge ikke bør spille noen rolle, sier hun:

– Da tar ikke vi medansvar for den internasjonale rettsorden vi er helt avhengig av – for vår egen sikkerhet og velferd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.