Grete Faremos avgang ble kjent etter at New York Times i helgen publiserte en lengre sak om driften av FNs prosjektkontor som Faremo har ledet de siste åtte årene. Det var den amerikanske storavisen som omtalte avgangen først.
FNs kontor for prosjekttjenester, UNOPS, varslet i en uttalelse 17. april i år at det er betydelige utfordringer med et av deres prosjekter ved navn Sustainable Infrastructure Investments and Innovation Initiative (S3i). Sjefen for prosjektet ble tidligere i år gitt permisjon i påvente av utfallet av en pågående granskning fra FNs kontor for interne tilsynstjenester.
Grete Faremo har siden 2014 hatt stillingen som undergeneralsekretær i FN og leder for FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS). Faremo har vært Arbeiderparti-statsråd for fem regjeringer, sist som justisminister mellom 2011 og 2013.
I saken i New York Times lørdag opplyste FN-talsmann Stéphane Dujarric at institusjonen har fullført en intern undersøkelse av de aktuelle transaksjonene, men ville ikke opplyse hva granskningen har avdekket.
Sendte ut brev til de ansatte
I et brev sendt de ansatte i UNOPS i dag skriver Faremo at hun på fredag varslet FNs generalsekretær om at hun har bestemt seg for å trekke seg som leder av UNOPS, og at hun allerede 23. april tok kontakt for å foreslå en midlertidig leder. Hun forstår at dette vil skje umiddelbart.
Faremo skriver at de fortsatt venter på resultatet av etterforskningen og at de siste månedene har vært en ekstrem belastning for alle.
«Uten å vite hele historien, skjedde det på min vakt. Jeg erkjenner mitt ansvar og har bestemt meg for å trekke meg», står det i brevet som DN har fått oversendt.
Hun skriver videre at hun ønsker å komme til bunns i hva som har skjedd, hvorfor og hvordan, og har jobbet hardt sammen med flere team for å utarbeide en uavhengig evaluering for å løse de alvorlige problemene som er identifisert i S3i.
Faremo understreker at de siste åtte årene i FN og UNOPS har vært de mest betydningsfulle årene i karrieren, men at dette endret seg i midten av desember da hun bestemte seg for å gi lederen av S3i administrativ permisjon med umiddelbar virkning.
«Et sjokkerende tillitsbrudd gjør vondt, og det har rystet organisasjonen dypt. Den øverste ledelsen i UNOPS vil dra nytte av en ny midlertidig leder i sin innsats for å møte utfordringene», står det i brevet.
Faremo skriver i en epost til DN at hun ikke har øvrige kommentarer enn det som står i brevet.
Ifølge FN-talsmann Stéphane Dujarric vil FNs generalsekretær António Guterres treffe passende tiltak når funnene i etterforskningsrapporten er gjennomgått og analysert, skriver New York Times.
Millionlån
I april omtalte Bistandsaktuelt at et Singapore-basert selskap skal stå sentralt i skandalen FNs internrevisorer har gransket. Entreprenørselskapet SHS Holdings skal gjennom flere år ha mottatt titalls millioner dollar fra FN-organisasjonen.
Oppdraget gikk ut på å planlegge bygging av over en million lavkostnadsboliger i seks ulike land, blant dem Ghana. Men hele byggeprosjektet skal ha stanset opp – uten at et eneste hus har blitt bygget.
En britisk forretningsmann og hans datter skal også være sentrale i skandalen, ifølge avsløringen i The New York Times som har rekonstruert historien om de forsvunne millionene ved å gjennomgå dokumenter fra FN-revisorer, forretningsdokumenter og intervjuer med dusinvis av mennesker i åtte land, fremgår det av saken.
Den britiske forretningsmannen skal ha fått overført flere titall millioner dollar til ulike prosjekter, mens datteren skal ha mottatt tre millioner dollar for å produsere en popsang, et videospill og et nettsted som fremmer bevissthet om miljøtrusler mot verdenshavene.
Allerede i juli 2020 skal FNs revisorer ha uttalt at de var «av den oppfatning at UNOPS ikke fulgte en forsvarlig og transparent metode for å velge en partner» skriver New York Times. Kontoret skal noen måneder senere ha forsøkt å inndrive pengene, uten å lykkes. Forretningsmannen skal senere ha innrømmet at lånene ble brukt til å nedbetale andre lån, samtidig som hans advokater uttaler til avisen at selskapene hans er i ferd med å restrukturere lånene fra FN-kontoret og at «ingen midler har gått tapt.»
Ifølge uttalelsen fra UNOPS i april omfatter S3i-prosjektet åtte investeringer på til sammen 63 millioner dollar, rundt 580 millioner norske kroner på dagens kurser. Til sammenligning omfattet UNOPS vanlige prosjektaktiviteter rundt 3,4 milliarder dollar i 2021 gjennom rund 1000 prosjekter rundt om i verden, heter det i uttalelsen.
S3i-initiativet inngår ikke i de vanlige prosjektaktivitetene. UNOPS opplyste i uttalelsen i april at midlene til S3i-prosjektet står i fare for å gå tapt, men at det til dags dato ikke var kjent med tap.
– Forventer full åpenhet
– Vi forventer full åpenhet fra UNOPS' side overfor styret. Vi avventer resultatet av granskningen, og vil fortsette å følge denne prosessen tett i styresammenheng. Fra norsk side vil vi jobbe for at alle sider av saken blir belyst, og at styret blir holdt løpende informert. Videre vil norsk posisjon fortsette å være at UNOPS må arbeide med å styrke sin risikostyring, sier kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes i Utenriksdepartementet til DN.
Fra norsk side vil vi jobbe for at alle sider av saken blir belyst, og at styret blir holdt løpende informert
Mandag 2. mai møtte Grete Faremo utenriksminister Anniken Huitfeldt til et møte i Utenriksdepartementet. UD kan foreløpig ikke si om denne saken var tema eller bakgrunnen for dette møtet.
UNOPS mottar ikke kjernestøtte fra Norge, og aktivitetene finansieres gjennom prosjekter på landnivå. Den totale støtten til UNOPS i 2020 var på om lag 256 millioner kroner. Norge finansierer ikke S3i-prosjektet ifølge UD.
Årsrapporten legges frem i juni når UNOPS avholder årsmøte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.