Regjeringskilder bekrefter overfor DN at verdsettelsen av aksjer og driftsmidler kuttes fra dagens 80 prosent til 75 prosent i forslaget til neste års statsbudsjett. Det legges frem av finansminister Siv Jensen mandag. Hun vil ikke røre prosentsatsen i formuesskatten, men øker bunnfradraget noe.
Til sammen vil økt aksjerabatt og økt bunnfradrag medføre et inntektstap for staten på 690 millioner, ifølge DNs kilder.
Når aksjerabatten økes, senkes skatten på såkalt arbeidende kapital, noe både KrF og Arbeiderpartiet har støttet varmt da rabatten først ble satt til 10 prosent og økt til 20 prosent i år.
I tråd med KrFs politikk
KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad er avventende positiv.
– KrF har vært tydelig på at vi har ønsket å senke skatten på arbeidende kapital. Men vi må se helheten i budsjettet før vi kan ta stilling til et slikt forslag, sier Ropstad.
Han er en av to nestledere i partiet som har gått imot Knut Arild Hareides råd om at KrF skal søke regjeringssamarbeid med Ap og Senterpartiet.
Partiets veivalg avgjøres på et ekstraordinært landsmøte 2. november. Det uavklarte samarbeidsspørsmålet gjør derfor at debatten om statsbudsjettet settes på vent i nesten en måned.
Vanskelige uker
Finanskomiteens leder, Henrik Asheim (H), er bekymret for dårligere tid enn vanlig.
– Det uvanlige i år er at selv om regjeringen legger frem et budsjett, vet vi ikke om Stortinget ønsker å sikre et flertall for det før i begynnelsen av november. Hvis KrF velger oss, setter vi oss ned sammen 5. november. Hvis KrF går til Ap, vil de få dårlig tid til å endre budsjettet, sier Asheim.
Han tror det blir vanskelig for Ropstad og andre KrF-politikere å vite hvordan de skal kommentere budsjettet.
– KrFs politikere kjenner vel på at alt de sier nå om politikk leses inn i en høyre-venstre-akse, sier Asheim.
– KrF kommer til å jobbe med budsjettet på samme måte som tidligere år. Vi kommer til å fremme våre viktige saker på familie, menneskeverd og fattigdom – og påpeke de sakene vi vil endre i regjeringens forslag til budsjett. Så avventer vi vårt landsmøte og vil (som vanlig) ikke starte opp forhandlingene før cirka 5. november, sier Ropstad.
Positivt forslag
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum mener «regjeringens forslag vil bidra til å øke investeringer i bedrifter og arbeidsplasser».
– Det er positivt at regjeringen bringer verdsettelsen av arbeidende kapital et skritt nærmere verdsettelsen av primærboliger og hytter, selv om det er langt igjen. Det er noe vi har ivret for lenge. De fleste økonomer er for mest mulig lik verdsettelsene av ulike typer formue. Det vil bidra til å hindre overinvestering i eiendom på bekostning av andre aktiva, sier Dørum. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
