Regjeringens skatteutvalg ønsker en kraftig reduksjon i formuesskatten. Utvalget vil ha en sats på 0,5 prosent på formuer inntil 20 millioner kroner og 0,85 for hver krone i pengebingen som er over.
Det er en kraftig reduksjon fra dagens sats på 0,95 prosent på formuer under 20 millioner og 1,1 prosent for formuer over dette. Fra nyttår øker regjeringen og SV satsene ytterligere for formuer under 20 millioner – til 1,0 prosent.
– Halvparten av dem som betaler formuesskatt i dag vil betale formuesskatt med dette forslaget, sa Torvik på pressekonferansen da han la frem rapporten.
Skatteutvalget ønsker seg med andre ord en halvering av skatten for de minste formuene og en reduksjon på 0,25 prosentpoeng for de rikeste blant oss. Begrunnelsen er at de mener formuesskatten skader verdiskaping.
I tillegg mener utvalget at bunnfradraget bør firedobles – fra 1,7 millioner kroner til 6,4 millioner. For ektepar vil de ha et bunnfradrag på 12,8 millioner kroner. Til sammen reduseres provenyet, statens inntekter, fra formuesskatten med 8,4 milliarder kroner med skatteutvalgets forslag.
– Hvis man må betale den uansett om man er i utlandet eller ikke, er den ikke skadelig. Men når man bare må gjøre det i Norge, er den skadelig. Det kan gjøre det mindre attraktivt å bo i Norge hvis formuesskatten er høy. I tillegg kan den redusere incentiv til investeringer, sier Torvik.
Et rent kutt blir det likevel ikke. Utvalget foreslår at alle formuesverdier skal ha markedsverdi. Det betyr at det ikke vil være noen rabatter på verdsettelse av aksjer og bolig, slik det er i dag. Disse vil verdsettes på nivå med banksparing.
– All kapital bør verdsettes til verdien. Ikke noe hokus pokus, sier Torvik.
Mer lønnsomt med Coca-Cola enn sparebank
– I dag er det en favorisering av aksjer sammenlignet med bankinnskudd, og det mener vi på mange måter er rart, utdyper han til DN, før han skisserer et eksempel:
– Bruker jeg 100 kroner på å kjøpe aksjer i Coca-Cola, blir det i dag regnet som arbeidende kapital – og jeg kommer skattemessig godt ut av det.
– Setter jeg de 100 kronene i sparebanken der jeg kommer fra, kan banken låne disse ut til lokalt næringsliv – men skattemessig blir ikke dette kalt arbeidende kapital.
– Vi har altså et skattesystem i dag som sier det er mer lønnsomt for Norge å investere i Coca-Cola enn å sette pengene i lokalbanken som kan låne det ut til næringslivet. Og sånt må vi slutte med.
– Vil dette begrense investeringer i aksjer?
– Nei, det vil det ikke, fordi det som hemmer investering i aksjer i dag, er at nordmenn sylter ned så mye av sparingen sin i bolig. Det viktigste å gjøre noe med, er å gjøre investeringer i næringsvirksomhet mer lønnsomt sammenlignet med bolig.
Utvalget viser til at det er svakheter med måten formuesskatten i dag er utformet på:
«Den effektive skattesatsen på sparing er relativt høy og formuesobjektene verdsettes veldig forskjellig, dels som følge av prosentvise verdsettelsesrabatter, dels som følge av at noen eiendeler er vanskelig å verdsette. I tillegg er enkelte eiendeler (som immaterielle eiendeler og pensjonsrettigheter) unntatt fra formuesgrunnlaget.»
Videre skriver utvalget at skatten, slik den er utformet i dag, gir incentiver til å vri investeringene mot formuesobjekter som er lavt verdsatt. «Dette øker det samfunnsøkonomiske effektivitetstapet ved formuesskatten. Formuesskattens virkning på sammensetningen av sparingen er tydeligere enn virkningen på nivået av sparingen»
Et mindretall i utvalget mener at formuesbeskatningen må trappes ytterligere ned og at alle formuesobjekter må få betydelig redusert effektiv skattesats.
Skatteflyktninger
Formuesskatten ble atter en gang en het potet i norsk politikk denne høsten etter at en rekke av landets rikeste tok med seg rikdommen de har opparbeidet seg med norsk pass til Sveits. Noen av dem har pekt på formuesbeskatningen som en årsak til flyttingen, til tross for at de fleste eksperter peker på signaler om exit-skatt og endring av den såkalte fritaksmetoden som en viktigere årsak.
Skatteutvalget foreslår altså å kutte formuesskatten mer enn Erna Solbergs blå regjering gjorde på åtte år. Foreløpig har Støre-regjeringen, med SV som budsjettpartner, gått motsatt vei og justert den opp igjen.
Utvalgets anbefaling om reduksjon i formuesskatten kommer sammen med en rekke andre forslag om endringer i skattesystemet. Selv om formuesskatten foreslås halvert, vil forslagene om arveskatt på hver krone over to millioner kroner, samt en boligskatt, gi en betydelig skatteregning til landets rikeste.
40 milliarder i skattekutt på arbeid
Det største grepet på arbeidssiden er et nytt fradrag som bare skal gis til de som er i jobb. Til sammen ønsker utvalget å redusere skatt på arbeid med 40 milliarder kroner. Lettelsene skal særlig komme de med laveste inntekter til gode.
Utvalget foreslår at det nye arbeidsfradraget trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55.000 kroner, som reduserer skatten på arbeidsinntekter med inntil om lag 12.000 kroner. Fradraget trappes ned med fem prosent av arbeidsinntekt over 300.000 kroner.
NOU-en skal på høring, med frist 15. april. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.