«Regjeringen vil utrede og vurdere om gjenanskaffelser hvor staten er selvassurandør bør kunne føres som en 90-post i statsbudsjettet».

Setningen over står i regjeringserklæringen Granavollplattformen, som ble presentert sist torsdag av Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Formuleringen kan trenge litt forklaring. For det første har staten i alle år som hovedregel brukt det såkalte selvassurandørprinsippet. Det betyr at det ikke kjøpes forsikring på statens bygg og utstyr. I stedet dekkes tap og skader direkte over statsbudsjettet når de oppstår.

Videre er post 90 i statsbudsjettet – som det henvises til – en gjeldspost.

Finansdepartementet bekrefter overfor DN at en slik løsning som man vil utrede, er en lånetransaksjon. Det betyr at en erstatning finansieres med låneopptak og økt gjeld på statens hånd, i stedet for med en ekstra bevilgning.

Fregatthavari i fjor

Det er kanskje ikke tilfeldig at regjeringens forslag om å åpne for å ta opp lån for å dekke ting som er blitt ødelagt kommer opp akkurat nå.

8. november i fjor kolliderte fregatten KNM «Helge Ingstad» ved Stureterminalen i Øygarden utenfor Bergen. Fortsatt er ikke fregatten tatt opp av vannet.

Forsvaret ønsker ikke å uttale seg, men det er grunn til å anta et en kolossal utgift for enten å reparere eller erstatte havarerte «Helge Ingstad» har spilt en vesentlig rolle for å se på omlegging av budsjettposteringene gjennom å bruke låneopptak.

Lånetransaksjoner vurderes blant annet annerledes enn bevilgninger når utgiftsvekst og oljepengebruk i statsbudsjettet skal beregnes.

Dyr kollisjon

Fem fregatter skulle koste drøye 12 milliarder kroner etter den opprinnelige kontrakten fra 1999. Fartøyene var da Sjøforsvarets største enkeltinvestering noensinne.

Regningen økte gradvis; prisstigning, installasjon av nytt høyteknologisk utstyr og så videre brakte den opp til nær 20 milliarder kroner for de fem skipene. Det er antatt at det vil koste godt over fire milliarder å bygge tilsvarende ny fregatt nå.

Om reparasjon av «Helge Ingstad» er mulig og eventuelt billigere, blir ikke klart før fregatten er tatt opp og gransket på verft.

Opp – eller ikke?

Økte forsvarsbevilgninger er en annet målsetning som er stilt opp i den ferske regjeringsplattformen.

«I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff vil regjeringen ta sikte på at Norge beveger seg ytterligere i retning av toprosentmålet», skriver firepartiregjeringen.

Om direktebevilgning på minimum fire fregattmilliarder ville brakt Norge nærmere å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar – mens lånefinansiering ikke kunne regnes med – er uklart.

– Dette ønsker vi ikke å kommentere nå mens vurderingene pågår, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet om fregatt-spørsmålene.

DNs politiske redaktør: Dette er de mest naturlige postene for KrF i regjering
01:57
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.