KrF-leder Knut Arild Hareide er sint, han kan ikke huske sist han var så sint. I NRK torsdag ble han og KrF beskyldt av Frps nestleder Per Sandberg for å ha støttet en politikk som gjør norsk ungdom til mordere og IS-terrorister. Etterpå sa Sandberg at ikke bare KrF, men alle andre norske partier (unntatt Frp) var ansvarlig for denne politikken. Hareide ble ikke det minste blidere.
KrF-lederens kraftige reaksjon viser hvor høflige norske politikere vanligvis oppfører seg mot hverandre. Det serveres nesten daglig grovere beskyldninger fra høyrepopulistiske politikere i Nederland, Ungarn, Sverige og Frankrike.
Samtidig speiler ordstriden oppgjøret som pågår mellom de gamle maktpartiene i Europa og populistiske utfordrere på høyre og venstre fløy. Populistene har siste år gjort det svært godt både i nasjonale valg og Europavalget.
Denne ukens nervekrig mellom Tyskland og Hellas er en del av kampen. Tysklands regjering har blånektet på å bøye seg for kravene fra det venstreorienterte regjeringspartiet Syriza i Hellas om å lette på kutt- og sparepolitikken. Dette skyldes delvis tysk motstand mot å bruke egne skattebetaleres penger for å betale for generasjoner av gresk vanstyre. Men frykten er også at en seier for Syriza skal føre til populistiske oppsving i andre søreuropeiske land.
Derfor må venstrepopulistene i Syriza tvinges til en mest mulig ydmykende politisk retrett. Alternativt må Hellas tvinges ut av euroen, til skrekk og advarsel for andre som måtte yppe seg.
Sekkebegrepet «populisme» brukes i dag helst om bevegelser som gir enkle svar på kompliserte politiske spørsmål. De trekker mot ytre høyre eller ytre venstre og appellerer til velgere med lav inntekt og lav utdannelse. De har enkle fiendebilder, skurkene er «de andre» og helst utlendinger. Bandittene kan være innvandrere, muslimer, «eliten», EU, Wall Street eller tilhengere av globalisering.
Frontene er samtidig uryddige. Venstrepopulistiske Syriza i Hellas gikk i regjeringssamarbeid med et høyrekonservativt parti. De er enige om lite annet enn at Tyskland må ta regningen. Det samme mener venstrevridde Podemos i Spania – og Femstjernersbevegelsen i Italia, som ligger såpass langt til høyre at den har slått seg sammen med Sverigedemokratene i Europaparlamentet.
Europas høyre- og venstrepopulister finner også hverandre i en noe pussig beundring for Vladimir Putin. Kanskje er det fordi den russiske presidenten viser udiskutabel handlingskraft.
Norge er annerledes. Frp begynte som andre høyrepopulister, som motstandere av skatter, avgifter offentlige inngrep, liberal kriminalpolitikk og etterhvert innvandrere.
En gang på 1990-tallet skiftet imidlertid partiet karakter fra å være høyrepopulistisk til petroleumspopulistisk.
De tradisjonelle Frp-sakene hadde en stabil, men begrenset appell. Å love at de fleste norske problemer kunne løses ved å tappe av det stadig økende Oljefondet skapte til gjengjeld velgermagnetisme så sterk at partiet ble landets største på meningsmålingene.
Oppslutningen krympet igjen da muligheten for makt ble reell, og ledelsen striglet partiet for å gjøre det regjeringspresentabelt.
De blå vant, fikk støtte fra KrF og Venstre, holdt det greit gående en stund – før oppslutningen punkterte da de la frem sitt første egne statsbudsjett.
Per i dag sliter Frp i regjering med asylbarna. Mulla Krekar er stadig i landet. Bomstasjonene står. Oljediskusjonen handler om å bruke mindre, ikke mer penger. Partiets oppslutning på målingene er i ferd med å runde ti prosentpoeng, på vei nedover.
Og i tunge tider forsøker man gjerne gamle triks, og innvandrermotstand har alltid hatt en fast menighet. Men denne gangen gikk det svært dårlig for Per Sandberg.
Norges erfaring og mulige råd til Europa i den store politiske brytekampen med populistene er derfor at en effektiv kur mot fløypartiene er å ta dem inn som juniorpartner i regjeringen, gi dem Finansdepartementet og se valgløftene bli skrinlagt og glansen blekne.
Deretter kan man bare vente på at de legger ut politiske selvskudd ved å demonstrere mot egen regjering på plenen foran Stortinget – eller at partiets nestleder sier noe veldig, veldig dumt.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.