(Artikkelen er oppdatert med at firefeltsprosjektet E39 fra Kristiansand mot Lyngdal ér vedtatt av Stortinget. Her kommer det ni bommer, og det vil bli vurdert én sideveisbom etter hvert når en har sett an trafikken. Red. )


Bilister med god tid til å ta omveier kan spare, mens fylkeskommunene risikerer store tap på sine bompengefinansierte prosjekter, dersom samferdselsminister Jon Georg Dale får det som han vil.

Frps spareråd

Sist i juni kunngjorde samferdselsminister Jon Georg Dale at han vil si nei til nye såkalte «sideveisbommer» og i hvert enkelt tilfelle vurdere om gamle kan fjernes.

Sideveisbommer er bomstasjoner som settes opp på «gamleveien» for å hindre at bilistene velger denne i stedet for en nybygd motorvei med bompengeinnkrevning. Utspillet kom før statsråd Dale visste hvor mange det dreier seg om eller hvor mange skal vekk.

– Nei, jeg kan ikke si på stående fot hvor mange det dreier seg om. Vi arbeider med å skaffe oss oversikt nå, sier Dale.

Enkelt vei- og bomselskaper har imidlertid anslag:

Statlige Nye Veier har oppdraget med å bygge ny firefelts E39 fra Kristiansand mot Lyngdal. Bompenger skal dekke en betydelig del av regningen. I prosjektet er det bestemt at det skal vurderes en sideveisbom til dagens E39 når en ser an trafikken.

– Vi antar det er fare for trafikkavvisning, sier Finn Amund Hobbesland, direktør for planprosesser og samfunnskontakt i Nye Veier. Prosjektet er vedtatt av Stortinget med ni bommer, og Hobbesland tror 30-50 prosent av trafikken kan komme til å velge å kjøre sideveien rundt den ene av de ni bommene.

Ifølge Hobbesland har Nye Veier lånefinansieringen på plass. Derfor er det långiver og garantist som i første omgang får støyten hvis inntektsstrømmen til nedbetaling av ny motorvei svikter.

– Vi får prøve litt og se hvordan det går, sier han.

Nye Veier har for øvrig planlagt sideveisbommer til E6-utbyggingen øst for Mjøsa. Til E6-utbyggingen sør for Trondheim hadde Statens vegvesen opprinnelig planlagt fem sideveisbommer.

– Vi har redusert dette til tre i planleggingen etter at vi overtok, sier Nye Veier-direktøren.

Han peker på at utforming av veikryss og andre restriksjoner enn bom også kan bidra til å bremse «trafikklekkasje» fra nybygd vei til dagens trasé.

På Østlandet og Midt-Norge har bompengeselskapet Vegfinans oversikt over fordelingen av inntekt på sine hoved- og sideveisbommer for 2018.

På E6 Kongsvingerveien kom det inn 72 millioner kroner på «hovedbommen» ved Åsum, 24 millioner fra to sidebommer på fylkesvei.

E6/E18 i Østfold brakte 381 millioner kroner, tre sideveier ga 32 millioner.

E6 Ringebu-Otta ga henholdsvis 165 og 11 millioner kroner inn fra hoved– og sideveisbommer i 2018.

Regjeringen har i flere år bevilget 500 millioner kroner årlig for å ta ned bompengekostnader. I år ble bevilgningen økt til 700 millioner.

Statsråd Dale bekrefter at en eller annen type skattefradrag for bompengeutgift nå også inngår i tautrekkingen i regjeringen. Dette skal hjelpe Frp til å gjenvinne tillit som bompengemotstandere.

Skatteendringer kunngjøres normalt i oktober som del av statsbudsjettet for neste år.

Kutt og utsett

– Bompengene er nå så høye at de i seg selv gir trafikkavvisning og inntektstap. Bare se på Jæren, hvor trafikken i bomstasjonene nå har gått ned med 2,7 prosent, sier Jon Georg Dale.

Nå lover statsråden også en grundig gjennomgåelse av byvekstprosjektene med sikte på kostnadskutt. Den skal også inkludere om enkeltdeler av prosjektene kan kuttes helt ut. I tillegg holder han døren åpen for å strekke utbygginger og nyinvesteringer ut over tid. Men mer presise anslag for hva som kan og skal spares, kan han ikke gå inn på nå.

– Men hvor mye inntekt har samfunnet og regjeringen egentlig råd til å tape fra reduserte bompenger?

– Det er dette Finansdepartementet nå ser på, sier samferdselsministeren.

Sparing på sikt

Sist uke mottok statsråden en utredning fra et ekspertutvalg som har gransket hvordan en teknologiutviklingen og tilhørende organisasjonsendringer i transport kan gi mer for pengene, bedre brukertilfredshet og mer miljøvennlige løsninger

Utvalget er overbevist om at it-utviklingen vil akselerere kraftigere enn noensinne fremover. Elektrifisering i yrkestransport på land og sjø, droner til transport, autonome eller førerløse transportmidler og langt flere delingsordninger for kjøretøyer vil komme som et skudd.

– Husk at Elon Musk har varslet at alle Teslaer i fremtiden vil kunne brukes som autonome taxier eller til varetransport når de står ledige, sier utvalgsleder John-Mikal Størdal, og viser til Tesla-sjefen.

Blant utvalgets anbefalinger er å flytte blikket sterkere mot transportbehovet som skal dekkes snarere enn å arbeide med en gitt løsning. De vil ha eller ny gjennomgåelse av virkningene når det går lang tid mellom beslutning og faktisk bygging.

Utvalget er imidlertid sterkt kritiske til det norske politiske målet om å stanse all trafikkvekst med bil av miljøgrunner. Utvalgsmedlem Niels Buus Kristensen peker på at middel og mål henger dårlig sammen når det kjøres stadig mer elektrisk.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.