Når Fremskrittspartiet foreslår å fjerne statens andel av formuesskatten, er det fordi den delen er enklest og billigst å gjøre noe med, ifølge kommunalpolitisk talsperson Helge André Njåstad.

– Jeg tror fordelingen mellom kommune og stat har gjort det vanskeligere å fjerne skatten i sin helhet. Men nå kan kommunene få til de nødvendige kuttene i skatten om staten fjerner sin andel, sier han til NTB.

Njåstad erkjenner at statens inntekter blir redusert, men mener grepet samtidig vil gi kommunene mulighet til å øke sine inntekter gjennom egne kutt.

Milliarder

Formuesskatt til staten utgjorde 2,7 milliarder kroner i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg kommer 12,9 milliarder kroner til kommunene.

Skatten er i dag på 0,85 prosent, etter at et bunnfradrag er trukket fra. 0,15 prosent går til staten, mens 0,70 prosent går til kommunen.

Den sistnevnte delen kan reduseres av den enkelte kommune.

– Som tidligere ordfører har jeg tiltro til at mange ordførere ser mulighetene som ligger i å fjerne skatten helt, dersom kommunene får den muligheten. Men da må vi på Stortinget gi kommunene litt drahjelp, sier Njåstad.

Som kjent har Bø i Vesterålen senket formuesskatten for sine innbyggere for å tiltrekke seg rike nordmenn og økt næringsaktivitet. I Tvedestrand i Agder har det samme vært diskutert.

Annen tilnærming

Frp-forslaget blir fremmet når Stortinget behandler distriktsmeldingen til høsten. Men kravet kan bli en hard nøtt å knekke i forhandlingene om neste års statsbudsjett.

Venstre har i sitt programarbeid nemlig jobbet med forslag om å gå i motsatt retning og si ja til en form for formuesskatt.

Unge Venstre-leder Sondre Hansmark, som har ledet arbeidet med finans- og boligpolitikken, sier Venstre vil ha et skattesystem som er grønt og gir økt verdiskaping.

– Da må vi prioritere skattelettelser som fungerer. Vi må heller kutte skatten for vanlige folk enn å redusere formuesskatten, sier han til NTB.

– Budsjettspørsmål

Høyres finanspolitiker Vetle Wang Soleim fremholder at partiet er for kutt i formuesskatt, men at man har prioritert arbeidende kapital og ikke satsreduksjon.

Han mener det er en god tanke å se nye kutt i sammenheng med distriktsmeldingen, av hensyn til lokale bedriftseiere og jobbskaping.

– Men vi kommer ikke unna at dette først og fremst er et budsjettspørsmål, sier Soleim til NTB.

– De endringene vi gjør på skatte- og avgiftssiden, må alltid sees opp imot andre deler av budsjettet, understreker stortingspolitikeren.

Han er imidlertid trygg på å finne en forhandlingsløsning med Fremskrittspartiet.

Lei retorikk

Formuesskatten har vært redusert flere ganger siden Høyre og Frp kom til makten i 2013, både gjennom økt bunnfradrag og redusert sats. I årets reviderte budsjett ble formuesskatten på arbeidende kapital kuttet med 1,3 milliarder.

Men grepet er omstridt, og kritikerne på rødgrønn side viser til at regjeringen ikke kan dokumentere at kuttene faktisk bidrar til å skape jobbe. De mener også at kutt i formuesskatten bare kommer de rikeste til gode.

Njåstad er lei av de rødgrønnes retorikk.

– Det er rimelig åpenbart at det å tappe penger ut av bedriftene gjør dem mindre robuste og reduserer veksten. Utenlandske eiere favoriseres, og det blir en ulempe å være norsk eier, sier han.

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.