Erna Solberg er stolt over å ha kommet til den åttende budsjettenigheten med henne som statsminister. Hun er likevel klar på at forhandlingene var vanskelige.

– Det er en grunn til at det har tatt lang tid å bli enige, og det er fordi det har vært krevende og fordi dette er fire partier som alle slåss for sine viktigste hjertesaker, sier Høyre-leder Erna Solberg (H).

Sammen med Frp-leder Siv Jensen, KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-leder Guri Melby presenterte hun tirsdag kveld budsjettenigheten under en pressekonferanse på Stortinget.

Frp-leder Siv Jensen (t.v.) og finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug forlater Statsministerens kontor i Oslo etter nye møter i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.
Frp-leder Siv Jensen (t.v.) og finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug forlater Statsministerens kontor i Oslo etter nye møter i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)

– Vi har hatt én viktig målsetting fra regjeringens side da vi la fram budsjettet. Det var at vi både skulle håndtere koronasituasjonen og jobbe med veien ut av den økonomisk gjennom å skape mer og inkludere flere, sier Solberg.

Hun nevner blant annet helse, tiltak for bedrifter og arbeidsliv, og utdanning som noe av det som fortsatt ligger i budsjettet de nå har fått støtte til fra Frp.

– Under forhandlingene med Frp har disse hovedmålene ligget til grunn, sier Solberg.

Svekker budsjettbalansen med 14,6 milliarder

Enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører til at budsjettbalansen svekkes med 14,6 milliarder kroner.

Av avtalen fremgår det at helårseffekten av de økte utgiftene knyttet til skatte- og avgiftslettelser er på totalt 13,6 milliarder kroner.

I tillegg kommer 4,7 milliarder i skatte- og avgiftslettelser i koronapakken partene kom til enighet om etter en ukes forhandlinger.

Samtidig reduseres utgiftene med 3,6 milliarder kroner i avtalen, noe som innebærer at budsjettet svekkes med 14,6 milliarder kroner på helårsbasis.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer at regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 3,3 prosent i 2021.

– Vi bruker 3,3 prosent i uttak i en situasjon hvor vi har veldig stort fall i norsk økonomi, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Hun viser til at det er utsikter til vedvarende problemer for norsk økonomi neste år.

– Mye av de pengene vi bruker, er penger til inntekter fremover. Vi regner med at mye av tiltakene for næringslivet, bidrar til at vi har skatteinntekter i fremtiden, sier Solberg.

Ville ikke ha regjeringskrise

– Hadde det vært en normal situasjon, er det ikke gitt at vi ville stemt for dette budsjettet. Å kaste landet ut i regjeringskrise midt under en pandemi når folk trenger trygghet, ønsker vi ikke. I avtalen er det presisert at vi står friere enn normalt til å fremme våre egne forslag i året som kommer. Det vil regjeringen merke, sa Siv Jensen på pressekonferansen.

Jensen sier at Frp blant annet har fått fjernet avgiften på sjokolade og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drikkevarer blir halvert og at avgiftene på øl og vin går ned med 10 prosent. I tillegg går avgiften på snus ned med 25 prosent.

KrF fikk derimot gjennomslag for å ta imot 3500 kvoteflyktninger neste år. Frps utgangspunkt før forhandlingene var null kvoteflyktninger.

– Det har dessverre vært umulig å redusere antall kvoteflyktninger, sa Jensen da avtalen ble lagt fram tirsdag kveld.

– Vi lyktes ikke med å redusere bistandsprosenten, la hun til.

Samtidig opprettholdes bistandsnivået på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Frp gikk inn i forhandlingene med et mål om å kutte bistandsnivået ned til 0,7 prosent.

Mer til pensjonistene

Frp skriver i en pressemelding at de har fått flertall for å kutte avgiftene med over 7 milliarder kroner neste år sammenlignet med regjeringens forslag.

Ifølge partiet har de også fått gjennomslag for over 2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene.

I en felles pressemelding fra regjeringspartiene sier Mudassar Kapur (H), som leder Stortingets finanskomité, at skatte- og avgiftslettelsene blant annet skal trygge jobber.

– Før koronakrisen var arbeidsledigheten i Norge rekordlav etter over seks år med denne regjeringens politikk. 4 av 5 jobber ble skapt i det private næringsliv. Det er dit vi skal tilbake, og med denne budsjettenigheten staker Erna ut kursen dit. Dette er også et budsjett som bidrar til å inkludere flere. Alle skal få mulighet til å delta i arbeidsliv og samfunnsliv. En jobb å gå til er nøkkelen til alt, sier Kapur.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.