Tirsdag kan bli en svært lukrativ dag for 75 mink- og 82 reveprodusenter. Det er de eneste pelsdyrfarmerne som er igjen i Norge. En tredjedel har sluttet siden 2014 på grunn av lav lønnsomhet.
Tirsdag stemmer Stortinget over Senterpartiet og Arbeiderpartiets forslag som vil gi de siste gjenværende pelsdyrbøndene over to milliarder kroner i kompensasjon for at de må legge ned driften innen 2025. Det er over en milliard mer enn det som allerede er bevilget.
Venstre-seier
I januar 2018, da Venstre gikk inn i regjeringen Solberg, var avvikling av pelsdyrnæringen en av de politiske seirene. Regjeringen utredet blant annet spørsmålet om staten var lovpålagt å kompensere det økonomiske tapet, men konklusjonen var at det ikke var nødvendig, men tilrådelig.
Nederland på sin side ga pelsdyrbøndene 11 år og null økonomisk kompensasjon da næringen ble besluttet avviklet der.
I november 2018 sendte regjeringen ut et høringsnotat til lovutkastet der 365 millioner kroner var anslått kostnad for kompensasjon, blant annet til riving og omstilling. Pelsdyrnæringen har i flere omganger protestert kraftig. Norges Pelsdyralslag er en av flere involverte aktører som står på kundelisten til pr-byrået Kruse Larsen.
I forslaget til lovproposisjon april 2019 var kompensasjonen anslått til 510 millioner. Etter at Stortinget i juni 2019 stemte for å avvikle pelsdyrnæringen, var beløpet hevet til 735 millioner. Og så til slutt, i november 2019, fortsatt med Frp i regjering, ble det endelig bestemt en kompensasjon som var anslått til 850 millioner.
Vil ha bedre ordning
I begynnelsen av januar gikk Frp ut av regjering og følte seg ikke bundet av det partiet hadde vært med på to måneder tidligere.
«Ordningen skal bli bedre!» skrev Frps saksordfører Morten Ørsal Johansen til avisen Nationen for to uker siden.
Men mandag morgen vil han ikke kommentere overfor DN om Frp vil støtte forslaget fra Senterpartiet og Ap. Johansen har nå samtaler direkte med landbruksdepartementet for å se om de kan bli enige om en bedre kompensasjon for pelsdyrbøndene.
Det tredje alternativet er at Frp legger frem et eget forslag, men da står tilhengerne av mer penger til pelsdyrbøndene i fare for å ikke få flertall for noen av forslagene. Og regjeringens vedtak blir stående.
Uansett er både DNs kilder i regjeringen og opposisjonen enige om at Sp og Aps forslag vil koste over to milliarder.
Pelsdyrnæringen har fått en takst på sine bruk på 1,4 milliarder som Ap og Sp mener de skal få full erstatning for. I tillegg kommer 350 millioner til blant annet riving, rydding og omstilling. På toppen av det kommer skatteunntak for disse fordelene.
– Skal svi
– Det skal svi så mye at det har en forebyggende effekt for staten så den tenker seg bedre om neste gang den vurderer å avvikle en næring, om det er gruve, olje eller oppdrett, sier lederen i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp).
Han tror Frp vil stemme for deres forslag.
– Jeg blir overrasket hvis de ikke går sammen med oss all den tid pelsdyrsaken var medvirkende til at Frp gikk ut av regjeringen, sier han.
Aps Terje Aasland er ikke like overbevist.
– Vi har skrevet oss sammen med Senterpartiet om noen prinsipper, og vil at det skal legges frem en ny kompensasjonsordning som tar utgangspunkt i full erstatning ut fra ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Frp oppfører seg merkverdig, ved å først sitte i regjering og kjefte på regjeringen fra Stortinget. Så går de ut, og forhandler nå med regjeringen om å pusse litt på den løsningen. Vi har flere ganger forsøkt å snakke med Frp uten å komme noen vei, sier Aasland.
Må utredes mer
Statssekretær Widar Skogan i Landbruks- og matdepartementet håper Ap og Sps forslag ikke får flertall.
– Konsekvensen er utsettelse og ny usikkerhet for pelsdyrnæringen for hva som blir gjeldende kompensasjonsordning. Det må utredes nye modeller for kompensasjon, ny Stortingsbehandling til våren, det må lages en ny forskrift og det må gjennomføres høringer, sier Skogan.
Han kan ikke bekrefte at forslaget vil bety to milliarder i sluttsum, men har hørt det fra andre.
– Dersom en også tar med forslaget om skattefritak i beregningen, så har også jeg registrert at noen ser for seg at statens samlede kostnader kan komme over to milliarder kroner, sier Skogan.
– Er det rimelig bruk av skattekroner?
– Da trepartiregjeringen la frem sitt forslag i 2018, baserte ordningen seg på å gi tid til avvikling og omstilling frem til 2025 og et tillegg bestående av en økonomisk kompensasjon på 365 millioner kroner. Etter at KrF kom inn i regjeringen i 2019 er denne kompensasjon økt til 800–850 millioner kroner. Hva som er et rimelig nivå på kompensasjon blir det neppe noen tverrpolitisk enighet om, sier han.
Pelsdyrbonde håper
Per Arild Vådeland driver en av landets største minkfarmer på Klepp i Rogaland. I fjor omtalte han den foreslåtte kompensasjonsordningen som å bli «satt på gata».
Vådeland skriver i en tekstmelding til DN at han har store forhåpninger til at Frp står ved det de har sagt, nemlig at ordningen skal bli bedre enn det regjeringen har lagt frem, og at partiet stemmer deretter:
– Vi håper opposisjonen i Stortinget ved Sp, Ap og Frp redder oss ut av denne fryktelige situasjonen vi er i. At vi kan gå videre i livene våre, ikke lenger som pelsdyrbønder slik vi ønsket å være, men i alle fall uten at familiene våre blir ruinerte og havner på gata fordi regjeringen ruinerer oss, sier Vådeland.
Da DN møtte ham hjemme på Klepp i fjor, anslo Vådeland at han ville tape 26 millioner kroner med den kompensasjonsordningen regjeringen la opp til. Han sier i dag at prosessen har vært krevende.
– Nå håper vi på en løsning, slik at det blir mulig å sette en sluttstrek og at vi kan komme i gang med resten av livene våre. Vi vil videre, skape verdier og legge dette og den uverdige behandlingen Erna Solberg har påført alle pelsdyrbønder bak oss, skriver Vådeland til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.