Oppdatert mandag 13.30 med svar fra Statsministerens kontor.
– Jeg klarer nesten ikke forstå at en regjering kan være så klumsete. Når børssensitiv informasjon behandles i departementet, og det har jeg vært med på mange ganger som statsråd, så er det sprengstoff, utrolig verdifullt for investorer. Denne saken er en god illustrasjon på at ikke regjeringen har vært flinke nok, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V).
DN skrev mandag hvordan rundt 200 personer i regjeringsapparatet og ansatte i flere departementer, samt stortingspolitikere og Aps partisekretær, hadde tilgang til innsideinformasjon om den kommende lakseskatten før den ble presentert på en pressekonferanse i slutten av september.
Det er svært strenge regler for hvordan innsideinformasjon, informasjon som kan påvirke aksjekursen til børsnoterte selskaper og som ikke er kjent i markedet, skal behandles også for offentlige organer, som departementer.
Jusprofessor Morten Kinander på BI var kritisk til at personer som ikke var involvert i selve behandlingen av saken, enten politisk eller administrativt, var blitt gjort til innsidere.
I ukene og dagene før offentliggjøring sivet det ut biter av informasjon om den kommende skatten. Noen markedsaktører solgte lakseaksjer fordi de tippet at en slik skatt ville komme og unngikk tap på på 20–30 prosent. Da forslaget ble lagt frem, ble verdiene av lakseselskapene med over 50 milliarder kroner.
– Utrolig klønete håndtering av svært sensitiv informasjon, er Rotevatns konklusjon.
Til New Zealand?
Rotevatn trekker frem tre forhold han reagerer på:
- Antallet som hadde tilgang til informasjonen på forhånd.
– Er det virkelig behov for at så mange kjenne til denne saken på forhånd? Jo flere som kjenner til saken, jo større er sjansen for at informasjon skal lekke ut. At de som jobber med saken i departementene og beslutningstagere i regjering skal kjenne til dette, er åpenbart. Men at rundt 200 personer, inkludert ti på Stortinget og Arbeiderpartiets partisekretær, skulle ha med dette å gjøre, det kan jeg ikke skjønne, sier Rotevatn.
2. Statsminister Jonas Gahr Støres kronikk i DN der han skriver at næringer som tjener mye må bidra mer til fellesskapet.
– Hvorfor følte Støre behov for å legge igjen dette hintet i kronikken? Hvorfor skrev han det der?
3. Innkallingen til pressekonferanse midt i Oslo Børs' åpningstid.
– Så begrunner de dette med journalistene trengte tid til å planlegge hvordan de skulle komme seg til Blaafarveværket. Så langt er det ikke til Blaafarveværket, det er ikke New Zealand, det er en kort biltur fra Oslo.
Skriftlig spørsmål
Som statsråd i Solberg-regjeringen har Rotevatn selv erfaring med å håndtere innsideinformasjon. Han trekker frem endringene av oljeskatteregimet som en lignende sak han selv kjenner fra regjeringskontoret.
– Det var det, så vidt jeg husker, null skriverier og spekulasjoner på forhånd. Det er eksempel på en prosess som ble håndtert på en god måte, sier han.
Han vil nå sende et skriftlig spørsmål til finansministeren der han vil ta opp antallet personer som hadde tilgang til innsideinformasjonen.
SMK svarer
Kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor (SMK) skriver dette i en epost:
- Hovedpoenget i statsministerens kronikk «Tid for å snu på krona» (DN, 09.09.2022) var at oljepengebruken må reduseres, dersom vi skal få bukt med den høye prisveksten. Kronikken handlet om at det er behov for et stramt og kraftig omfordelende budsjett. Statsministeren ønsket å få fram at det ikke bare er folk som tjener mye som må bidra mer, men også næringslivet. Det siste halve året har det offentlige ordskiftet vært preget av at prisene har gått opp, og at mange sliter med å få endene til å møtes. I den debatten er det naturlig også å snakke om behovet for å omfordele, slik at de som har og tjener mye, må bidra mer.
- Innholdet i kronikken ble ikke vurdert som børssensitivt.
- Statsministerens kronikk handlet blant annet om behovet for omfordeling. Da er det ikke unaturlig å bemerke at noen deler av næringslivet har større inntjening og overskudd enn andre deler, og at det vil kunne ha følger for regjeringens politikk.
Finansdepartementet har ikke noe å tilføye, opplyser departementets kommunikasjonsavdeling. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.