Onsdag morgen kom nyheten om at regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, samtidig som at statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum også la frem forslag om økt grunnrenteskatt på vannkraft og en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Fra interesseorganisasjonene har kritikken haglet. NHO beskrev pakken som «feil medisin», mens Sjømat Norge kalte grunnrenteskatten for havbruket som et løftebrudd fra regjeringen.
Fra politisk hold har reaksjonene vært blandet.
– Hvis grunnrente på havbruk er så viktig for ulikhet og fordeling, hvorfor lå ikke dette i Hurdal-plattformen, Jonas Gahr Støre?
Statsministeren tar seg en god pause før han svarer, når han møter DN i etterkant av pressekonferansen på Blaafarveværket i Åmot.
– I plattformen lå prinsippene om rettferdig fordeling av naturressursene og verdiskapingen i lokalsamfunnene. Det kunne lett vært bekvemt å ikke røre disse tingene, men vi mener det er ansvarlig og riktig å gjøre det, sier Støre til DN.
33 mrd. i året
Med de nye og økte skatteforslagene håper regjeringen å øke statens skatteinntekter med rundt 33 milliarder kroner årlig. I tillegg ble et såkalt høyprisbidrag også lansert, et forslag som kan minne om det EU har kalt «windfall tax».
Bidraget skal være 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre per kilowattime for kraftselskapene, og skal være basert på faktiske priser. Høyprisbidraget ventes å bidra med cirka 16 milliarder kroner i skatteinntekter per år, mens den nye, foreslåtte grunnrenteskatten for havbruket anslås å bidra med rundt 3,8 milliarder kroner i årlige skatteinntekter.
Statsministeren sier regjeringen nå har fått overblikk det siste året, og lister opp tre grunner til hvorfor han mener disse skattegrepene er viktige.
– Det er rettferdig at de som høster en veldig høy fortjeneste, bidrar med grunnrente ved rettferdig fordeling. Det andre er at det er et hull i det norske skattesystemet hvor vannkraft, olje og gass har grunnrente, men vindkraft og havbruk ikke har det. Det tredje er at vi ser når vi sitter i regjering hvilke finansieringsbehov vi har fremover. Vi ser at på en del områder går inntektene ned, og vi må sikre inntekter som også kan være med på finansiere eldreomsorg, skole og helse og velferdsstat, sier Støre.
Regjeringen har allerede varslet at utgiftene neste år vil øke med 100 milliarder kroner, utgifter som må dekkes uten å øke oljepengebruken.
De største
Forslaget til grunnrenteskatt for havbruksnæringen er lagt opp slik at bunnfradraget, på 4000-5000 tonn produksjon av laks, ørret og regnbueørret, sikrer at kun de største aktørene vil betale denne skatten.
Skatteinntektene skal fordeles likt mellom stat og kommune, og vil virke fra 1. januar neste år. Forslaget sendes på høring onsdag, med frist til 3. januar 2023. Den effektive skattesatsen er på 40 prosent.
Finansminister Vedum er overfor DN klar på at han er opptatt at av lokalsamfunnet skal sitte igjen med mer, samtidig som at det sørges for en det han kaller en «stimulans av mangfoldig næring». Slik bunnfradraget er foreslått, betyr det at de fem største må ta to tredjedeler av skatteregningen.
– De små som også har superprofitt i næringen, ville også hatt råd til å betale grunnrenteskatt for å bidra til fellesskapet på samme måte. Hvorfor mener du at det er feil?
– Alle får glede av bunnfradraget. Det er en måte å stimulere for små og mellomstore aktører, og for at vi skal ha ulike eiermiljøer på kysten fremover. Det gjør vi med dette grepet. En del av de små vil styrke sin posisjon i forhold til de store, noe som bidrar til mer mangfold over tid, sier Vedum.
Rimelig at havbruket bidrar
Både han og statsministeren bekrefter at grunnrenteskatten har vært på bordet siden mars, men Støre vil ikke gå nærmere inn på akkurat når regjeringen begynte å jobbe med forslaget.
Vedum sier at det er blitt jobbet med «i hele år».
Tirsdag ettermiddag ble det ymtet om at forslagene som ble presentert onsdag morgen var børssensitive, og at det var grunnen til at pressekonferansen var lagt til en halvtime før børsåpning klokken 09.00.
Det gjorde seg raskt tydelig.
I åpningshandelen på Børsen stupte oppdrettsselskapene over ti prosent fra start, mens automatiske handelsstans oppsto for både Salmar og Mowi-aksjen. En halvtimes tid etter børsåpning var oppdrettsverdier for 37 milliarder kroner barbert vekk fra Oslo Børs.
På spørsmål om dette var en ventet reaksjon, svarer Støre:
– Børsen er et nervesystem som reagerer på nyheter, og går opp og ned. Det må vi nesten bare ha respekt for. Går man inn og ser på det samlede forslaget, så har vi skissert mulige skatteinntekter som vil komme i 2024, som er langt mindre enn det de store selskapene har kunnet ta i utbytte. Så jeg mener det er et tilpasset system. 60 til 70 prosent av selskapene vil ikke bli omfattet av skatten, sier statsministeren og legger til:
– Andre næringer som høster store inntekter av norske naturressurser bidrar på denne måten. Det er rimelig at også havbruket bidrar. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.