– Vi er kommet et stykke på vei, men ikke langt nok. Problemet er at kravet om flere kvinner i styrene ikke ser ut til å ha økt andel kvinnelige ledere i næringslivet, sier Aps nestleder Hadia Tajik.
Opptrappingen av kjønnskvoteringen er en del av Aps nye partiprogram som legges frem mandag. Der foreslår Ap:
- At staten som eier stiller krav til planer for å få flere kvinnelige sjefer, og at valgkomiteene i statlig eide selskaper skal bestå av minst 40 prosent kvinner.
- Å styrke satsingen på statlig lederopplæring og kreve at det skal være minst 40 prosent kvinner i statlige lederopplæringsprogrammer.
Styrene ikke nok
Det var i 2003 Høyres næringsminister Ansgar Gabrielsen overrasket alle med loven som innebærer at det skal være 40 prosent av begge kjønn i alle allmennaksjeselskaper. Da var det bare 7 prosent kvinner. Nå er andelen i tråd med loven, men likevel er 80 prosent av næringslivsledere menn. I 2015 hadde bare ni av de 212 selskapene på Oslo Børs en kvinne på toppen. Tajik trekker frem konklusjonen i boken Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv av Mari Teigen: «Den ansatte toppledelsen i næringslivet er stadig svært mannsdominert. Ingenting tyder på at andelen kvinnelige ledere øker raskere i selskaper med pålegg om jevn kjønnsfordeling i styrene.» Tajik mener det derfor må sterkere virkemidler til.
Starter for sent
– Med førti prosent kvinner også i valgkomiteene håper vi på et bredere sammensatt og større utvalg av lederkandidater. Og med flere kvinner i statlige lederprogrammer vil rekrutteringen av kvinner til toppen starte tidligere og gi et signal også til privat næringsliv om å starte prosessen tidligere, sier Tajik.
– Kan det være slik at årsaken til færre kvinnelige toppledere er at de simpelthen i mindre grad enn menn ønsker å bli sjef?
– Jeg kan berolige kvinner som ikke har lyst at de fortsatt ikke tvinges til topps.
– Men tror du manglende motivasjon er årsaken?
– Jeg tror mangelen på kvinnelige ledere er at man ikke rekrutterer dem tidlig nok. Derfor er det viktig at de er en del av valgkomiteene og lederprogrammer, sier hun.
Bør være frivillig
Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør i NHO, vil helst ikke ha noe pålegg fra politikerne.
– Generelt er NHO opptatt av at næringslivet skal ha god tilgang på kompetent arbeidskraft av begge kjønn. Å øke kvinneandelen i styrer og ledelse er noe vi arbeider langsiktig med. Hvis den forandringen som vi ønsker kommer innenifra, står den mye sterkere enn om den kommer som et pålegg. Det er i bedriftenes egen interesse å gjøre noe med kvinnemangelen i toppen, skriver Hagen i en epost.
Hun påpeker at i NHOs arbeidsgiverbarometer svarer 76 prosent av de spurte bedriftene at de er helt eller delvis enig i at det bør være et mål å ha flere kvinnelige ledere i næringslivet.
– Jeg tror at bedrifter som ikke makter å gjøre noe med dette, vil bli møtt med skepsis av unge arbeidstagere. Hvorfor skal en velutdannet ung kvinne satse på et selskap som har en historie med å bare ansette menn i toppstillinger? Flere kvinner i ledelse handler om lønnsomhet, attraktivitet og kompetanse. For å være en attraktiv arbeidsgiver i dag må man tiltrekke seg både menn og kvinner – og bruke hundre prosent av rekrutteringsgrunnlaget og ikke bare halvparten, sier Hagen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
