Hvordan skal norske oppdrettere skattes i fremtiden? Dette spørsmålet har et regjeringsutnevnt og partssammensatt utvalg jobbet med i over ett år.
Utvalget har behandlet flere former for beskatning, blant annet en såkalt grunnrenteskatt. Arbeidet ledes av UiO-professor Karen Helene Ulltveit-Moe og er nå i innspurten. Utredningen legges frem 4. november, og er ventet å få stor oppmerksomhet.
En statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk er nemlig allerede blitt møtt med stor motstand hos regjeringspartiene. Dette får flere økonomer til å reagere. Professor Ragnar Torvik ved NTNU er klar i sin kritikk.
– Vi har fått en situasjon hvor man er så opptatt av å markere seg politisk at man ikke venter på utredningen man selv har bestilt. Dette er ikke slik man tradisjonelt har tatt beslutninger i dette landet, sier Torvik.
Blankt nei
Et solid flertall av regjerings- og opposisjonspartier sier blankt nei til å innføre grunnrenteskatt på fiskeoppdrett. Frp og Venstre sier også nei til areal- eller produksjonsavgift i næringen, mens Høyre er skeptisk til disse alternativene.
– Nei, det er ikke aktuelt for Fremskrittspartiet å gå inn for noen form for grunnrenteskatt. Dette alternativet regner jeg med er dødt, sier Sivert Bjørnstad, Frps finanspolitiske talsmann.
Høyres Henrik Asheim, leder av Stortingets finanskomité, bekrefter partiets nei til grunnrenteskatt på havbruk.
– Det har partiets landsmøte sagt, selv om vedtaket kanskje kom litt tidlig, sier han.
Venstre støttet at utvalgsutredningen av grunnrenteskatt, produksjonsavgift eller lignende skulle settes i gang. Men tidligere i år vedtok partilandsmøtet at partiet var «kritisk til en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk».
– Denne kampen vant «vi». Heldigvis er partiet kritisk til en skatt som ikke kommer vertskommunene og lokal næringsutvikling til gode, sier finanspolitisk talsmann Abid Raja.
Senterpartileder og finanskomitémedlem Trygve Slagsvold Vedum er også tydelig:
– Vi er krystallklart imot grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen, sier Vedum til DN.
For grunnrenteskatt
NTNU-professor Torvik mener grunnrentebeskatning av havbruk bør innføres.
– Det er få skatter som er slik at de både er bra for effektiviteten og inntektsfordelingen. Hvis vi ikke skal bruke denne typen skatter, vil vi være i dårlig stand til å finansiere velferdsstat og fordele inntekt, sier Torvik.
Han får støtte av flere økonomer.
Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo (UiO) viser til en analyse av professor Mads Greaker ved Universitetet Oslomet, om at fiskeoppdretterne årlig tjener rundt 20 milliarder kroner i fri bruk av norske fjorder.
– Jeg håper man kan greie å få inn noen milliarder på grunnrentebeskatning av havbruk. Dette kan det kombineres med at man senker andre skatter som har mer negative effekter for økonomien, som skatt på lave arbeidsinntekter, sier Holden.
«Politisk spill»
Mange har tatt til orde for at en grunnrenteskatt for havbruk virker sentraliserende. Dette avviser Holden og Torvik. Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI er også enig.
– For meg er det helt opplagt at dette er et politisk spill. Som økonom kan man vanskelig argumentere mot at en form for beskatning av havbruk er fornuftig. Å bruke distriktspolitikk som et motargument blir feil, sier Bjørnland og legger til:
– Bare se på oljeboomen: De største vinnerne er Ola og Kari nordmann i nettopp distriktene. Her har grunnrentebeskatningen bidratt til en omfordeling av oljerikdommen som har kommet alle til gode.
«Bør være enige»
Økonomene tar gjerne debatten om – og hvor stor – grunnrenten i oppdrettsnæringen er.
– Det kan være gode faglige grunner til å diskutere hvor stor grunnrenten er, men alle økonomer bør være enige om at det prinsipielt sett er fornuftig å ha en grunnrenteskatt, sier Holden.
Torvik mener det er «åpenbart» at det er grunnrente knyttet til næringen.
– Når det offentlige tildeler særrettigheter for å utnytte norske naturfortrinn, er det åpenbart for meg at det da også er en grunnrente knyttet til dette. Jeg kan ikke forstå økonomene som sier det ikke er riktig med en slik beskatning i utgangspunktet, sier han og legger til:
– Så må vi selvfølgelig diskutere en praktisk utforming som ikke har andre utilsiktede effekter. Men det er jo nettopp derfor regjeringen har satt ned utvalget.
Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe viser til utredningen, og ønsker ikke å kommentere saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.