Tirsdag la regjeringen endelig frem sitt lovforslag om grunnrenteskatt for Kongen i statsråd. Det er gjort flere endringer siden saken først kom opp i fjor høst, blant annet er skattesatsen justert ned til 35 prosent.
– Havbruksnæringen betyr mye for Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferanse i Marmorhallen klokken åtte.
Han startet med å dra linjene tilbake til næringens oppstart frem til suksessen den i dag er blitt. Så gikk Støre over til å fortelle om bakgrunnen for regjeringens forslag.
– På mange måter gir fellesskapet en eksklusiv tilgang til fjordene våre til folk som er flinke til å foredle ressursene i disse fjordene, sier han.
– Det er rettferdig at fellesskapet får en andel av verdiene som skapes når noen får bruke fellesskapets naturressurser.
Justering
Siden regjeringens forslag først ble kjent i fjor har det kommet en rekke skarpe tilbakemeldinger fra bransjen, og temperaturen i debatten har vært høy.
– Vi har fått gode tilbakemeldinger og nyttige tilbakemeldinger, sier Støre.
I tillegg til endringen av skattesatsen, er andelen som går til vertskommunene økt. Det legges også opp til et bunnfradrag på 70 millioner kroner.
Etter Støres introduksjon var det finansministerens tur. Han beskrev «en fantastisk lønnsom næring».
– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum.
Han ville ikke si noe om statlig proveny per år for skatten under pressekonferansen. Tidligere har regjeringen anslått i overkant av 3,5 milliarder kroner.
– Det vil variere fra år til år, er budskapet nå.
Veien videre
Forslaget skal gjennom stortingsbehandling. Regjeringens budsjettpartner SV har kalt den endelige utgaven «et skritt i feil retning». Sammen har Ap, Sp og SV flertall, men ifølge statsministeren kan flere partier blir involvert.
– Vi inviterer Stortinget til bredt forlik, sier Støre.
– Vi ønsker å ha en skatt som står seg over tid, som kan ha en bred forankring i Stortinget, for det skaper stabilitet for næringen. For investeringsvilligheten i næringen, sier Vedum.
Det største opposisjonspartiet, Høyre, gikk raskt etter forslaget ut og mente det ikke er grunnlag for noe slikt.
«Stafettpinnen videre»
– Hva i dagens forslag er et krav fra deres side i forhandlingene på Stortinget?
– Jeg tar utgangspunkt i modellen, som er i prinsippet prøvd ut i olje- og gass-sektoren som har den fordelen om at den baserer seg på overskudd i næringen. Er det år uten overskudd tas den skatten ikke inn. Det som er lønnsomt før skatt vil være lønnsomt etter skatt. Også skal Stortinget ta stafettpinnen videre derfra, svarer Støre.
– Hvorfor går dere for et bunnfradrag som er stikk i strid mot det Torvik-utvalget og fagøkonomer har anbefalt?
– Det er fordi vi ønsker å speile det som er virkelighetens verden der ute. At det fortsatt er en god del mindre aktører, også er det noen veldig store aktører som har de aller største inntektene. Så inntil 70 millioner kroner da gjelder den vanlige selskapsskatten på 22 prosent. Over 70 slår den skatten inn. Vi har bunnfradrag i mange deler av skattesystemet vårt, og vi velger å gjøre det også her.
Næringen har bedt om utredning av flere alternativer uten å få gehør.
– Jeg mener vi har vurdert og argumentert for den alternative modellen om en såkalt produksjonsavgift. Vi mener den er dårligere for næringen, ikke bundet opp til hvordan det går med virksomheten. Den overskuddsbaserte vi foreslår er mer næringsvennlig og vi ønsker å gi næringen gode vilkår fremover.
Et uavhengig prisråd vil også bli sentralt om regjeringen får gjennomslag for sin ordning. Hvem skal sitte der?
– Det blir dyktigere representative fagfolk, som skal være med å ta avgjørelsen om hva som er den faktiske prisen. For det er poenget, man skal skatte av det som er realiteten og ikke en teoretisk fastsatt sum, sier Støre.
Nei til Færøyene
I næringen har det også vært ønske om en modell som på Færøyene, men det har regjeringen avvist.
– Vi har selvfølgelig gått inn i den modellen også, men her er det overskuddsbasert skatt, så det er en skatt på overskuddet du har i selskapet ditt. Problemet med den færøyske modellen er de justerer produksjonsavgiften etter inntekten i markedet, men det er ikke noen utgiftsside, sier Vedum.
Selv om inntektene går opp, er det ikke alltid overskuddene følger med, sier finansministeren.
– Denne modellen er tryggere fordi den baserer seg på hvilket overskuddet du sitter igjen med i selskapet hvert år. Etter norskekysten vil det kunne varierer fra selskap til selskap, fra fjord til fjord, hvilket overskudd du sitter igjen med, fordi det er ulike ting som skjer.
Når det gjelder Høyre trekker Vedum en parallell til da han sist var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering, og tollregelverket skulle endres.
– Da sa Svein Flåtten, næringspolitisk talsperson i Høyre, at de skulle fjerne den endringen før de hadde tatt av seg frakken. Da de gikk ut av kontorene åtte år etterpå hadde han tydeligvis hatt frakken på i åtte år, men det tror jeg ikke han har hatt.
Mer på Karlsøy enn Kypros
Prosessen frem mot forslaget har vært svært omstridt, og det har kommet mye kritikk mot regjeringen, særlig fra investorer.
– Er det noe du tenker skulle vært gjort annerledes?
– Det her var en prosess som ble startet av Siv Jensen og Erna Solberg. Det har vært en lang prosess, men det vi har gjort sammenlignet med det som lå i havbruksskatteutvalget og det som kom fra forrige regjering, er å sørge for at lokalsamfunnene får mer, at det blir bunnfradrag og en rendyrket kontantstrømskatt.
Modellen er blitt bedre, ifølge Vedum.
– Vi sørget for å legge det frem en uke før budsjettet, nettopp fordi hele markedet skulle få informasjonen samtidig. Vi sendte det på høring samme dag, det har vært en grundig høring der vi har møtt veldig mange aktører, og nå legger vi frem modellen.
Finansministeren fremhever også at mange av selskapene har høy grad av utenlandsk eierskap.
– Dette betyr at de utenlandske eierne må legge igjen mer penger på Karlsøy enn Kypros. Og det er bra. Mitsubishi for eksempel, som er stor eier i Cermaq, må legge igjen litt mer penger i Midsund og litt mindre til Mitsubishi. Det mener jeg er riktig og viktig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.