I brevet til greske myndigheter skriver ambassaden at det norske utenriksdepartementet har bedt sine ambassader om å unngå «unødvendig eksponering».
«I løpet av det siste året har demonstranter angrepet et økende antall diplomatiske kjøretøyer. Den ansatte parkerer bilen foran huset sitt i et relativt avsidesliggende område. Gitt hyppige antall innbrudd kan en diplomatbil tiltrekke seg uønskede gjester», heter det i brevet.
Utbredt gresk praksis
Bilskilt-tematikken er langt fra fremmed i Aten. I fjor skrev hovedstadsavisen Kathimerini at utsendte ved stadig flere utenlandske ambassader har valgt å bytte ut sine diplomatiske bilskilt i frykt for angrep fra demonstranter. «Trenden» ble startet av nabolandet Tyrkia for få år siden. Senere har Tyskland og Frankrike kuttet ut praksisen, etter å ha blitt utsatt for islamistisk vold på hjemmebane, skriver avisen.
Også USA, Storbritannia og Nederland skal ha redusert bruken av de blå skiltene. Tidligere har utsendinger fra både den amerikanske og britiske forsvarsattacheen mistet livet i angrep på vei til jobb i den greske hovedstaden. Den amerikanske ambassaden i Aten har tidligere opprettet egne sider med oversikt over demonstrasjoner i Aten. I 2007 ble det kastet en granat inn på det amerikanske ambassadeområdet. Den gang kom ingen til skade.
Norge har hatt ambassadør i Hellas siden 1974. Kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet sier at oppmerksomheten rundt sikkerheten for utenrikstjenestens ansatte har økt de siste årene og at departementet «jobber fortløpende med tiltak som ivaretar sikkerheten på best mulig måte».
Hun vil derimot ikke kommentere den generelle praksisen med bytting av bilskilt i UD, eller hvorvidt noen i den norske delegasjonen i Aten er blitt direkte rammet av uroen til nå.
– Vi kan av sikkerhetshensyn ikke dele detaljer om sikkerhetssituasjonen ved våre utestasjoner. Aten vurderes generelt som et trygt sted for diplomater. Det har imidlertid vært en del uønskede hendelser knyttet til ulike lands ambassader og kjøretøy de siste årene, sier Solberg.
Nabotrøbbel
Hellas har i flere år slitt med økonomiske problemer, som ble spesielt merkbart da landet ikke kom til enighet om refinansiering av kriselån med EU i 2015. Samtidig har grekerne måtte håndtere en økende strøm av båtflyktninger de siste årene.
Urolighetene har resultert i en rekke protester. I januar samlet store folkemengder seg etter at regjeringen vedtok reformer som blant annet begrenset streikeretten, samt ordninger som gjør om på reglene for når en bolig kan legges ut på tvangsauksjon.
Hellas har også vært herjet av nabotrøbbel, som har samlet store folkemasser. Tidligere i år samlet hundretusener av mennesker seg i Aten i protest mot den stadig betente navnestriden med Makedonia. Grekerne er svært misfornøyd med at naboene tok Makedonia som navn etter Jugoslavias oppløsning. Makedonia er også navnet på en gresk region, og Hellas mener naboens bruk av navnet impliserer at Makedonia gjør krav på gresk territorium.
Nylig har også forholdet til en annen nabo surnet. Tyrkia sendte nylig jagerfly inn i gresk luftrom som en protest mot at Hellas ikke har returnert åtte offiserer som Tyrkia beskriver som «forrædere». Mennene brukte en militærhelikopter til å flykte til Hellas dagen etter det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia i 2016, ifølge The Guardian. De flyktende nekter for å ha hatt noe med kuppforsøket å gjøre.(Vilkår)
