– Høyre må ha større ambisjoner enn bare at det skal bli enighet mellom de fire partiene. Så langt har alle utenom Høyre lagt frem klare prioriteringer inn i forhandlingene. Det er på tide at vi også forteller hva vi vil, sier Henrik Asheim.

Han er ikke en del av de innvidde som nå forhandler på et gjestgiveri på Hadeland om en politisk plattform for en ny flertallsregjering. Men som Høyres fremste finanspolitiske talsperson på Stortinget er det han som vil få de politiske resultatene i fanget når de blir enige.

Og Asheim er bekymret for kostnadene for alle kravene fra de andre partiene. KrF har krevd høyere barnetrygd og engangsstønad, Frp vil ha mer til samferdsel og Venstre verner om elbilfordeler, skjerpe målet om utslippskutt og fjerne leterefusjonsordningen for oljenæringen.

Lavere skatt

Asheims Høyre-budskap er å si nei til nye offentlige utgifter og heller sikre næringslivet gjennom lavere formuesskatt på arbeidende kapital.

– Jeg forventer at regjeringserklæringen må være offensiv for privat verdiskaping. Og en flertallsregjering har muligheten til å sikre en langt større forutsigbarhet for næringslivet. Det er avgjørende at det skapes nok for at eventuelle nye, dyre reformer skal vedtas, sier Asheim.

I likhet med arbeidsminister Anniken Hauglie er han opptatt av å ikke åpne pengesekken.

– Det lette i denne typen forhandlinger er å bli enige om utgiftene. Men de må ikke glemme alle dem som skaper verdiene vi som politikere sitter og fordeler. Derfor må Høyres viktigste bidrag være å sikre at det skapes jobber og lønnsomme bedrifter i Norge, sier Asheim.

Skeptisk til nye avgifter

Han vil også ha nye og forpliktende målsettinger om forenkling og avbyråkratisering og enklere kapitaltilgang og et bedre skattesystem for oppstartsbedrifter.

Det han sier nei til er brå endringer i rammebetingelsene for næringslivet, nye byråkratiserende tiltak for næringslivet og nye konkurransevridende avgifter.

– Men Høyre gjorde selv det vanskeligere for bedriftene nå med nye innrapporteringsregler for privat bruk av bonuspoeng?

– Ja, og det finnes isolert sett gode argumenter for å rydde opp i det regelverket. Men det er også et typisk eksempel på at vi må være varsomme med å gjøre mange slike endringer som virker logiske i et departement, men som kan skape mye byråkrati og irritasjon for folk og bedriftene, sier Asheim.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fire sparetips som hindrer kontoen å gå tom
02:27
Publisert: