Det vedtok Høyres landsmøte. 

I vedtaket heter det at Norge skal fortsette med en «reell og betydelig» økning av bevilgningene til Forsvaret.

«Høyre slutter opp om beslutningene fra Natos toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetning for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2-prosentmålet i løpet av et tiår».

Forslaget ble enstemmig vedtatt og møtt med applaus.

– Hele formuleringen er mer i tråd med Wales-vedtaket. Da skal man forstå det som 2024, sier Høyres forsvarspolitiske talsmann på Stortinget, Øyvind Halleraker, til NTB.

I 2024 vil det være ti år siden Nato gjorde sitt vedtak, som Norge er forpliktet av.

Høyre vedtok samtidig å fortsette å bruke minimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer. Dette er et viktig moment, fordi mange NATO-land ikke oppfyller dette kravet, understreker Halleraker.

Forsikringspremie

Programkomiteen ønsket at Høyre skulle ha som «langsiktig ambisjon» at Norge skal oppfylle Natos mål om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp) på Forsvaret.

En rekke av Høyres fylkeslag og forsvarsvenner krevde imidlertid en forpliktelse til å nå målet innen 2024.

– Høyre kødder ikke med Forsvaret, vi satser videre, sa Halleraker i debatten.

Partiet har gjort forsvar, sikkerhet og beredskap til én av sine hovedsaker i høstens valgkamp. Stortingsrepresentant Hårek Elvenes fra Akershus har kjempet for strammere forsvarsformuleringer i programmet.

– Nato er vår forsikring. Derfor må vi også betale forsikringspremie, konstaterte han.

Dystert bakteppe

En urolig internasjonal situasjon både øst og sørøst for Nato preget debatten om forsvars- og utenrikspolitikk hos Høyre.

– Vi har en ny president i USA som ber Europa ta en større del av ansvaret for sin egen sikkerhet. USA dekker 70 prosent av Natos utgifter. Det er bakteppet, samt at Forsvaret over altfor mange år har vært underfinansiert og brakt helt ned på grunnmuren, sier Elvenes.

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner kom inn på Russlands annektering av Krimhalvøya, og hvordan desinformasjon blir brukt som våpen. Det øker behovet for større samhold nasjonalt, i Norden og Europa og i Nato i kampen mot cyberkriminalitet, mener han.

Høyre-ledelsen har tidligere uttrykt sterk skepsis til et prosentmål for forsvarsbudsjettet. Mantraet har vært at det er viktigere hva man bruker penger på enn hvor mye penger man bruker.

Samtidig vil en strammere økonomisk situasjon i årene som kommer, legge føringer på hvor mange milliarder ekstra det blir mulig å bruke på Forsvaret.

– Vi kan ikke si ja til alt, konstaterte programkomiteens leder Torbjørn Røe Isaksen tidligere på landsmøtet.

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.