Inntektene til Hurtigruten har stupt som følge av koronakrisen, og nå trenger selskapet sårt å låne mer penger. Til tross for solide regnskap før koronakrisen er selskapet utestengt fra Statens obligasjonsfond etter at de har blitt nedgradert til «søppelstatus» av kredittbyråene, forklarer konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam.

– Jan Tore Sanner har ikke tid til å vente på svar fra Folketrygdfondet for å se om tiltaket hjelper. Det funker ikke, og vi krever at noe blir gjort nå, sier han, og viser til finansminister Sanner (H).

«Uklart mandat»

Han understreker at han tror regjeringen har gode intensjoner med opprettelsen av Statens obligasjonsfond, men at tiltaket ikke er godt nok.

Regjeringen har innført flere måter å gi kriselån til norske bedrifter på, og Statens obligasjonsfond er siktet mot de største bedriftene. Fondet er forvaltet av Folketrygdfondet, og det er tilført 50 milliarder kroner.

– Mandatet i ordningen er uklart, og da gjør Folketrygdfondet det de er best på, nemlig å få best mulig avkastning med lavest mulig risiko. Det er mandatet som er feil, som ikke legger til grunn kredittvurderingen før krisen gitt en slik inngripen i markedet, ikke håndteringen fra Foketrygdfondet.

Etableringen av Statens obligasjonsfond ble først vedtatt under finanskrisen, og er ment som et virkemiddel i kriser for å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang for selskaper som sliter.

Ikke «verdig» hjelp fra fondet

Selskapet Hurtigruten gikk så det suste fram til koronakrisen smelte dem i bakken i midten av mars. Inntektene forsvant over natten, og i tillegg har de i likhet med andre cruiseselskaper blitt nedgradert kraftig til «søppelstatus».

Dette har gjort at de ikke faller innenfor kravet om en kredittvurdering bedre enn CCC+ for at Statens obligasjonsfond skal kunne låne dem penger. Dette til tross for kredittvurdering før krisen inntraff var innenfor.

– Det er et paradoks at vi, som gikk utrolig bra på begynnelsen av året, nå ikke er «verdig» hjelp fra fondet. En ordning opprettet for å hjelpe selskaper som oss med likviditet gjennom krisen, sier Skjeldam.

«Står om uker og dager»

Hvis det ikke kommer en løsning som gir Hurtigruten større likviditet sier Skjeldam at de blir nødt til å si opp ansatte og sette båter på det som kalles kaldt opplag.

Nå står de fleste båtene på varmt opplag, som betyr at de er klare til å tas i bruk raskt. På kaldt opplag kan det ta flere måneder å få båtene i drift igjen.

– Vi skaper ringvirkninger til en verdi av omtrent 2 milliarder kroner hvert år for bedrifter langs kysten. Mange bedrifter er avhengige av at vi kommer raskt i drift igjen.

Selv om Skjeldam ikke vil spekulere i tidsrammer før de eventuelt må ta drastiske tiltak som oppsigelser og kaldt opplag, legger han vekt på at det haster med løsninger.

– Det er snakk om dager og i verste fall uker. Det kan ikke gå flere måneder før dette er på plass. Det har vi ikke tid til.

Hurtigruten har ikke noen lån som forfaller i nær fremtid, men har behov for bedre likviditet i nær fremtid.

Forslag til løsninger

Hurtigruten har pekt på to løsninger: kraftig presisering av mandatet slik at man legger til grunn kredittvurdering før koronakrisen, eller få på plass en ordning i likhet med luftfartspakken, som håndteres av Giek sammen med kommersielle banker.

– Vi mener det er en mulighet å flytte deler av midlene som er satt av til Statens obligasjonsfond, omtrent 15 milliarder kroner, og målrette midlene for bransjene transport og reiseliv under forvaltet av Giek.

Skjeldam mener at Giek er mye bedre rustet til å gi selskapet den hjelpen de trenger.

– Ryggmargsrefleksen til Folketrygdfondet er å sikre god avkastning med lavest mulig risiko, mens Giek har en bedre struktur for å hjelpe bedrifter for å sikre aktivitet, sier han.

Bedt om redegjørelse

Hans Andreas Limi (Frp) har krevd svar fra finansminister Jan Tore Sanner. I sitt skriftlige svar skriver finansministeren at det er for tidlig å si noe om ordningen fungerer eller ikke, men at han har forespurt en redegjørelse for gjennomføringen fra Folketrygdfondet.

Dette mener både Limi og Skjeldam er for lite.

– Det er departementets ansvar å definere mandatet og foreta nødvendige justeringer slik at ordningen med Statens obligasjonsfond fungerer som forutsatt. Folketrygdfondet er kun forvaltere av ordningen, og jeg håper departementet tar initiativ til nødvendige endringer og ikke bare venter på evaluering fra Folketrygdfondet, sier Limi.

På vegne av Frp har han fremmet en rekke forslag til endringer i mandatet og utfordrer Sanner til å følge opp disse raskest mulig.

Folketrygdfondet ønsker ikke å kommentere denne saken og henviser til Finansdepartementet.

- Regjeringen har lagt frem flere låne- og garantiordninger for å bidra med likviditet og kapital til norske selskaper, inkludert utvidelsen av SMB-ordningen til større selskaper og reetableringen av Statens obligasjonsfond. Vi vurderer løpende hvordan tiltakene virker, og behovet for justeringer og endringer. Vi vil komme tilbake til nye tiltak for næringslivet på et senere tidspunkt, skriver statssekretær Kari Olrud Moen (H) i en epost.

I en tidligere versjon av saken sto det at Statens obligasjonsfond er tilført 50 millioner kroner. Det riktige er at det er tilført 50 milliarder kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.