Da koronakrisen traff Norge hadde sykehusene 289 intensivplasser til de sykeste pasientene. Nesten ett år senere, er tallet uendret, skrev DN onsdag morgen.

Dette betyr at Norge er like dårlig rustet som i mars, ifølge overlege Vibecke Sørensen ved A-hus og leder i Norsk anestesiologisk forening, overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.

Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol mener det er «helt utrolig» at ingenting har skjedd med antall intensivplasser etter koronautbruddet i mars i fjor.

– Det er nedslående å lese at ikke regjeringen har gjort mer på disse elleve månedene. Allerede før pandemien var det kjent at norske sykehus hadde for få intensivplasser. Nå er det krisetid, men intensivkapasiteten er på bristepunktet, som i mars. Det gjør at folk må leve med veldig strenge smitteverntiltak, sier Kjerkol og legger til:

– Helseministeren bør komme i Stortinget og forklare seg om dagens intensivkapasitet.

Arbeiderpartiets forslag om å styrke den ordinære intensivkapasiteten ble avvist av regjeringen i høst.

– Helseminister Bent Høie sa i Stortinget at arbeidet allerede var i gang. Da er det helt utrolig at Høie først i januar gir beskjed til helseregionene om å vurdere kapasitetsøkning, sier Kjerkol.

Overrasket over null flere plasser

Fageksperter har etterlyst økt intensivberedskap i minst 10 år. Kjerkol sier at Arbeiderpartiet «tar ansvar» for at den ikke ble styrket mer under de rødgrønne.

– Vi økte kapasiteten etter svineinfluensaen i 2009 og tar ansvar for det nivået vi da nådde. Men at vi ikke har kommet videre, må regjeringen på Bent Høies vakt ta ansvar for. De har ikke startet opptrappingen av ordinære intensivplasser. Det svekker beredskapen, sier Kjerkol.

Selv om økt kapasitet ikke er gjort over natten, mener hun at mye kunne vært igangsatt allerede, som utdannelse av intensivsykepleiere. En intensivplass krever både intensivsykepleiere og leger, som det er en knapphet på.

– Her handler det om å få sykepleiere og leger til å spesialisere seg og forplikte seg til faget. Når fagfolkene ikke har tillit til tallene, har regjeringen en jobb å gjøre, sier Kjerkol.

Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet.
Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, mener i likhet med Kjerkol at helseministeren må forklare seg for Stortinget om denne saken.

– Dette er kritikkverdig og veldig overraskende. Når vi står midt i en pandemi og vet at vi har for få ordinære intensivplasser, er det helt uforståelig at ikke regjeringen har tatt grep i løpet av dette året. Det er vanskelig å øke mye på kort tid, men det hadde vært fullt mulig å få flere intensivplasser på ett år, sier Toppe, som selv er utdannet lege.

Helseministeren ba nylig helseregionene vurdere en økning i den ordinære kapasiteten i intensivavdelingene.

– Høie vet at det er behov for flere intensivplasser. Han trenger ikke å vente på en vurdering fra helseregionene. Høie burde allerede nå gi et politisk signal om at sykehusene skal øke kapasiteten, sier Toppe.

Helseminister Bent Høie (H) svarer slik på kritikken:

– Vi må skille mellom intensivkapasitet i en normalsituasjon og intensivkapasitet under en pandemitopp. I mars i fjor var det viktig å tenke på det akutte behovet hvis prognosene til Folkehelseinstituttet om en pandemitopp på 1 200 pasienter slo til. Koronapandemien har vist at ingen land har en intensivkapasitet som er stor nok til å møte et høyt volum av alvorlig syke covid-19-pasienter, hvis ikke smitten holdes under kontroll. Det gjelder også Norge. Derav de strenge tiltakene vi satte i verk, sier Høie.

Mener regjeringen «gambler»

Overlegene Jon Henrik Laake, Vibeke Sørensen og Hans Kristian Flaatten mener at kriseplanen med 1200 intensivplasser er helt urealistisk.

– Mange av de 1200 plassene er ren fantasi. En økning på mer enn 200 prosent av normal kapasitet, altså 600 plasser, er ikke realistisk, sa Flaatten, professor ved medisinsk fakultet ved Universitet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus.

I 2019 leverte Flaatten en rapport på oppdrag for Helse Sørøst der han dokumenterte status for intensivplasser i Norge.

– Vi har vært kritiske til måltallet om 1200 plasser og lurt på kvaliteten av en slik sengeplass. Det virker som om regjeringen gambler på at vi skal klare å holde pandemien i sjakk slik at det ikke blir nødvendig å iverksette en nødplan, sier Toppe.

– Det er rart at en helseminister sier det finnes planer for en økning i intensivplasser uten kvalitet. Denne typen behandling krever den høyeste kvalitet og helt spesiell bemanning og utstyr. Da bør regjeringen vurdere å kalle det for krisesenger, og ikke intensivsenger, sier Toppe.

Helseministeren sier at en full oppskalering til 1200 intensivplasser er «krevende.»

– Jeg har aldri lagt skjul på at en økning til det maksimale behovet vil være av en annen kvalitet enn de ordinære intensivsengene. Men det er selvfølgelig ikke en intensivplass uten kvalitet, som Toppe uttaler. Helseregionene har beskrevet teambaserte modeller med en anestesilege, en intensivsykepleier og fire støttepersonell, som vil være erfarne sykepleiere som har gjennomgått internopplæring, sier Høie.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.