På vei til Davos og elitetreffet i World Economic Forum, hadde den amerikanske guvernøren Gretchen Whitmer et lite pitstop i Norge.
Whitmer, som nevnes som en mulig presidentkandidat etter Joe Biden, besøkte det norske hydrogenselskapet Nel. Med seg i bagasjen hadde hun Bidens gigantiske subsidiepakke og fagre løfter om gode investeringsvilkår i Whitmers hjemstat, Michigan.
Fra nyttår trådte Bidens grønne lovpakke IRA (Inflation Reduction Act) i kraft. IRA betyr 369 milliarder dollar i subsidier og skatteletter til fornybar energi og nullutslippsteknologi. Målet er at det grønne skiftet skal skape arbeidsplasser. I USA.
Nå reiser amerikanske politikere over Atlanteren for å gjøre sine hoser grønne for europeiske selskap i håp om å lokke dem til USA og til deres delstater.
Nel er et av selskapene som kurtiseres.
Ser til Amerika
– Da IRA-pakken ble presentert, ble USA mer attraktive. Og da skjedde det veldig raskt, sier administrerende direktør Håkon Volldal i Nel.
Han forteller at Nel ønsket å bygge ut mer kapasitet enn fabrikken på Herøya, og planla å etablere en ny gigafabrikk. De norske grønne ordningene traff ikke Nel, men EUs grønne politikk virket lovende. USA på sin side fremsto ambisjonsløse. En fabrikk i EU ville være nærmere det største markedet, nemlig Europa.
Men så ble Bidens IRA-pakke vedtatt i august. Den innebar blant annet at hydrogen som er produsert helt utslippsfritt kan utløse skattelette på tre dollar per produserte kilo.
Nel, som produserer elektrolysører, som er den vanligste teknologien for å produsere grønt hydrogen, signerte i sommer to store kontrakter i USA. Og plutselig økte tilfanget av prosjekter på amerikansk jord.
– Da konkluderte vi med at etterspørselen er så stor at vi må ha fabrikk i USA, sier Volldal.
– Dere valgte bort Europa på grunn av IRA?
– Ja, sier Volldal.
Og det er her Michigans guvernør kommer inn i bildet. Amerikanske stater kappes nå om å få de grønne investeringene til sine stater.
Ifølge Financial Times har delegasjoner fra delstatene Georgia og Ohio også turnert Europa skarpskodd med grønne skattekutt og subsidier.
– IRA har ført til at mange delstater ser at de må legge om industriutviklingen sin og satse på fremtidens næringer. Delstatene konkurrerer mot hverandre, og tilbyr gode pakker og programmer for å få bedriftene og arbeidsplassene til sine stater, sier Volldal.
Guvernør Whitmer har ikke besvart DNs henvendelse. Nel er nå i kontakt med flere delstater, og har ikke avgjort hvor den nye fabrikken skal etableres.
– Hva er oddsen for at den neste fabrikken etter denne også bygges i USA?
– Det er for tidlig å konkludere, men vi må dra dit ordningene er best. De vi konkurrerer mot gjør det samme. Da kan ikke vi starte på minussiden, med dårligere vilkår.
Men det handler ikke bare om at USA har fått øynene opp for grønn industri, ifølge Volldal.
– IRA er ikke perfekt, men det er veldig lett å forstå for dem som skal investere. I EU er det så mange forskjellige programmer som du ikke aner om du kvalifiserer for og om du får pengene. Det må man også ta med i utregningen, sier Volldal.
Uenig i EU
I Europa er man ikke bare redd for at selskaper og investeringer skal lokkes over dammen. Både Norge og EU frykter at IRA vil stikke kjepper i hjulene for det grønne skiftet på hjemmebane:
De amerikanske grønne milliardene er bare tilgjengelig for selskaper som bruker en betydelig andel amerikanske komponenter og råvarer i produksjonen.
Det kan gi dårligere adgang til det amerikanske markedet, og gjøre at norske og europeiske aktører taper i konkurransen mot subsidiert amerikansk industri.
I Europa går diskusjonen varm om EU bør svare USA med samme mynt.
Det er ventet at Europakommisjonen skal legge frem en plan onsdag. Ifølge lekkede utkast som nyhetsnettstedet Euractive har sett, går dette langs linjene Europakommisjonens president Ursula von der Leyen la frem i Davos: EU skal myke opp statsstøttereglene for å få fortgang på den grønne omstillingen, og lage et eget europeisk suverenitetsfond for finansiere grønn industri.
Tyskland og spesielt Frankrike presser på for at EU skal åpne for å gi mer statsstøtte, mens andre land, som Nederland, Sverige og Danmark, er skeptiske og frykter det kan ødelegge EUs indre marked, skriver Politico.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.