Fra batteriprodusenten Freyrs industrihall i Mo i Rana kom onsdag formiddag nyheten om at selskapet har sikret 15,7 milliarder kroner i lånefinansiering. Det hele er ifølge Freyr katalysert av fire milliarder i lånegarantier fra statlige Eksportfinansiering Norge (Eksfin), og pengene skal i hovedsak brukes til å øke produksjonskapasiteten ved anlegget som er ventet produksjonsklart i siste halvdel av 2022.
– Jeg mener dette er et godt eksempel på aktiv næringspolitikk, sier Jan Christian Vestre til DN.
De fire statlige lånegaranti-milliardene kommer etter at Vestre i samme industrihall samme formiddag lanserte Norges første batteristrategi:
– Vi skal mobilisere mest mulig privat kapital til batterisatsingen og staten skal stille opp med en kraftfull verktøykasse. Det handler om alt fra ren og rimelig fornybar energi, attraktive næringsarealer, utdannelse av arbeidskraft, raske offentlige prosesser, støtte til vertskommuner og til at vi skal bidra med lån, garantier og egenkapital, sa Vestre i pressemeldingen som kom i forbindelse med strategilanseringen.
Ti grep
Batteristrategien er formulert som ti grep som skal posisjonere Norge for utviklingen i batteribransjen de neste årene. Bakteppet for strategien er blant annet at etterspørselen etter batterier er nær tredoblet siden 2018, samt at det globale markedet kan bli opptil 20 ganger så stort de neste åtte årene.
Regjeringen håper at Norge kan ta internasjonale markedsandeler i hele batteriverdikjeden, fra bærekraftig utvinning av mineraler til battericelleproduksjon og resirkulering av batterier.
– Dersom Norge griper mulighetene kan den norske verdikjeden for batterier sysselsette flere titall tusen personer og omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030. Den globale etterspørselen vokser eksponentielt og Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i dette kappløpet, sier Vestre.
Store investeringer
– Hvor omfattende vil batteristrategien bli hva gjelder statlig pengebruk?
– Det sier vi ingenting konkret om nå, det virkemiddelapparatet anslår for de syv områdene i «grønt industriløft» er 60 milliarder innen 2025. Det kan bli mer, det kan bli mindre, avhengig av privat investeringsvilje og hvor mange gode, bedriftsøkonomiske prosjekter som kommer, sier Vestre.
Hvor stor del av de 60 milliardene som vil gå til batteriprosjekter, vil ifølge Vestre komme an på antall og kvalitet på prosjektene. Freyr var først ut, men hvem som er neste vet ikke Vestre.
– Det er Eksfin som mottar og vurderer søknadene, dem har regjeringen ingenting med. Men regjeringen har gitt Eksfin et bredere mandat i vår, slik at de kan gi lån til eksportrettede investeringer og finansiere klimaprosjekter med eksportpotensial i Norge, sier Vestre.
– Men det her er ingen blankofullmakt der alle som søker får utdelt penger, dette betyr at staten er med og bidrar til bedriftsøkonomisk gode, lønnsomme prosjekter, sier Vestre.
– Hvordan ligger Norge an i batteriindustrien, er vi foran eller bak resten av Europa?
– Det har vært noe av bekymringen at vi er sent ute. Finland og Sverige kom for eksempel med slike strategier for 2,5 år siden, så det var på høy tid at vi kom med vår. Men nå mener jeg Norge er i ferd med å posisjonere seg kraftig i Europas batterimarked, sier Vestre.
Felles enighet om å «styrke og utvide» samarbeidet
Mandag denne uken tok Vestre imot Europakommisjonens visepresident Maros Sefcovic, som et ledd i arbeidet med å involvere Norge i batteriindustrien og -markedet i Europa.
I kjølvannet av planer, veikart, visjoner og strategier om et norsk batterieventyr, har nemlig en brexitfloke skapt frykt for at det norske batterieventyret er over før det har begynt:
Som følge av brexitavtalen mellom EU og Storbritannia vil bilbatterier produsert i Norge bli ilagt en toll på ti prosent hvis batteriet eksporteres mellom EU og Storbritannia fra 2027.
Frykten er at brexittollen gjør norske batterier mindre konkurransedyktige, og at Norge blir et mindre attraktivt land å investere i som følge av tollen.
Før jul varslet Hydro, Equinor og Panasonic at de la bort planen om å etablere en batterifabrikk i Norge. Brexit-tollen er en av årsakene.
Vestre har de siste månedene fartet til og fra Brussel for å prøve å løse Brexitfloken, og mandag kom Norge og EU med en felles uttale om å «styrke og utvide» samarbeidet om råvarer og batterier.
Vestre sa til DN at dette var første gang man har noe som helst skriftlig fra Europakommisjonen på at den er villig til å se på problemet, og mener man nå er kommet et skritt lengre på veien til en norsk batteriindustri.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.