– Dette er en av de viktigste sakene for oss om dagen, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til DN.
Redselen for effektene av USAs grønne subsidiepakke, Inflation Reduction Act (IRA), har sakte, men sikkert seget inn hos norsk næringsliv og norske politikere etter at den ble innført ved nyttår.
Med 369 milliarder dollar i grønne skattelettelser og subsidier som favoriserer det grønne skifte på amerikansk jord, er USA i ferd med å tiltrekke seg grønn industri og teknologi vekk fra Europa – og Norge.
Vestre letter nå for første gang på sløret om hvordan regjeringen jobber for å bekjempe norske nedsider av president Joe Bidens milliardpakke.
Regjeringen har nylig satt ned en topptung arbeidsgruppe av toppbyråkrater, sjefer og saksbehandlere fra Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.
Arbeidet ledes av assisterende departementsråd Morten Berg fra Nærings- og fiskeridepartementet, og Vestre er selv tett involvert.
Gruppen ser på hvordan vi kan lime oss enda tettere på EU og deres respons på IRA-pakken, hvordan få til unntak i det amerikanske regelverket for å unngå å bli diskriminert, og tar en nøyere titt på den norske verktøykassen.
La oss begynne hjemme.
Nei til subsidiekappløp
Batteriselskapet Freyr sa nylig til DN at det kan bli tvunget til å prioritere USA fremfor Norge for å skaffe investorer som følge av IRA.
I Klassekampen har SV krevd en storstilt støttepakke til grønn industri – et IRA på norsk. Det samme ønsker Fellesforbundet og Norsk Industri.
Dette ønsket om en ny, stor støttepakke kommer ikke Vestre til å innfri.
Dels fordi han mener et subsidiekappløp er feil, men mest fordi han mener regjeringen var godt i gang med å støtte den grønne industrien før IRA – men på norsk vis.
I fjor sommer la han frem grønt industriløft, med signaler om 60 milliarder kroner i lån, garantier og egenkapital frem mot 2025. Til sammenligning skal Biden-pakken utbetales over ti år.
– I norsk målestokk er dette per hode like ambisiøst som IRA, men vi er mer opptatt av garantier, lån og egenkapital, mens USA er mer opptatt av skattekreditt.
Ifølge Vestre har regjeringen allerede bladd opp nærmere 20 milliarder i «grønt industriløft» (se faktaboks).
– At det ikke skjer noe, er ikke riktig. Det er ikke vi som står igjen på perrongen. Vi har vært på toget lenge. Det er USA som endelig har funnet frem til togstasjonen og nå vil være med i klimaarbeidet, sier han.
Vestre deltok denne uken i EUs batteriallianse som eneste minister utenfor EU. Her var IRA tema, og Vestre argumenterte for at konkurransen om å være best i et kortsiktig subsidiekappløp ikke er det som sikrer europeisk konkurransekraft fremover. For et høykostland som Norge handler det ikke om å være billigst, men best på teknologi, innovasjon, fagarbeidere.
– Jeg vil få frem de positive sidene ved å etablere industri i Norge. Vi har sterke konkurransefortrinn som amerikanerne ikke har. Jeg har vært næringslivsleder selv og vet hvor stor verdi som ligger i et høyproduktivt og høyteknologisk samfunn som Norge, med ren energi og trepartssamarbeidet. Dette er også viktig når man fatter store investeringsbeslutninger og vil ha «return on investment», sier han.
Likevel utelukker ikke Vestre at det kan komme endringer i statens grønne støtte.
– Kan det bli et grønt industriløft 2.0?
– Da vi la frem industriløftet, sa både statsministeren og jeg at dette er et offensivt og dynamisk arbeidsdokument. For å få til en stor grønn omstilling på få år må vi ha en kraftfull verktøykasse. Da er det naturlig med oppdatering og videreutvikling av dette, sier Vestre.
Slutten av mars blir travel for Vestres arbeidsgruppe.
EU-respons
Det er da Europakommisjonen planlegger å legge frem sin endelige respons til hvordan kontre Biden-pakken i EU. Kommisjonen har allerede åpnet for å gjøre midlertidige lettelser i regelverket for statsstøtte og at det skal settes ned et suverenitetsfond, som skal støtte og finansiere grønn industri.
Hva EU gjør, påvirker hva Norge kan gjøre på hjemmebane for å motvirke negative effekter av IRA.
– Jeg forstår at industrien er utålmodig, og mye står på spill, men ting tar litt tid i EU. Nå vil vi i løpet av våren se konturene av EUs respons. Vi gjør våre egne vurderinger, men det er naturlig at vi tar del i den, sier Vestre.
Han peker på at endringer av statsstøtteregelverket i EU vil påvirke Norge gjennom EØS-avtalen, men at Norge må være på vakt slik at vi ikke blir glemt i det som ikke berører EØS-avtalen, som finansieringspakkene.
Det har også vært en frykt for at EU skal svare USA med samme mynt, og innfører tiltak som favoriserer europeiske produkter, og setter norske i en skvis.
– Vi må snakke om det indre marked. Det er det som må være responsen. Vi må vise at Norge er 100 prosent forpliktet og en viktig partner for EU.
USA-tur
12. mars setter Vestre seg på flyet over Atlanteren.
Like før intervjuet med DN ble det nemlig klart at Vestre for første gang får innpass hos representanter på høyt politisk nivå i det amerikanske handelsdepartementet og finansdepartementet i Washington. Her skal han snakke Norges IRA-sak.
EU, Norge og en rekke land har forsøkt å overbevise USA om å bli omfattet av et unntak loven åpner opp for, nemlig at prinsippet om at subsidiene bare kan gå til helamerikanske verdikjeder, kan fravikes dersom komponentene ikke finnes i USA eller hvis de kommer fra land USA har frihandelsavtaler med.
EU forsøker å få til en unntaksordning med USA, og fra norsk side jobbes det iherdig for at ikke Norge havner på utsiden hvis en sånn avtale ser dagens lys. Argumentet er at vi er en integrert del av EUs indre marked, og må derfor få samme spilleregler som EU.
Flere EU-topper har gitt forsikringer om at eventuelle unntak også skal gjelde for Norge.
– Jeg er sånn passe optimistisk til hva som kommer ut av task-forcen til EU og USA, men hvis det blir noe, er det viktig at Norge er en del av det, og ikke regnes som et tredjeland, sier Vestre.
Når han skal tale Norges sak, er det for et unntak for norske varer sammen med EU, forsikrer Vestre.
Men overfor USA har tonen vært en annen.
DN har fått innsyn i et brev sendt fra Norge, ved Vestre og utenriksminister Anniken Huitfeldt, direkte til USAs handelsminister Gina Raimondo og finansminister Janet Yellen.
I brevet argumenterer de to for hvorfor norske batterier og mineraler bør få unntak fra reglene, og for at Norge bør anses som en partner med frihandelsavtale og dermed få unntak.
En fellesløsning med EU eller at Norge er en del av EUs indre marked, er ikke nevnt med et ord.
På spørsmål fra DN om Norge forsøker å satse på to hester samtidig, svarer Vestre at han i møte med amerikanerne vil argumentere for en felles løsning.
– Vi snakker Norges sak. Men Norges sak er den europeiske sak. Norge er en del av det indre marked, med helt integrerte verdikjeder med Europa, og vi bygger enda mer integrerte verdikjeder. Derfor er vi for en felles, europeisk løsning, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.