– Han var urolig for at den verden han hadde vært med på å bygge opp etter krigen, som skulle hindre ny krig, var under press, sier Jens Stoltenberg til NTB.

Thorvald var spesielt opptatt av rollen til store internasjonale institusjoner som FN, Nato og EU, forteller han.

– Internasjonale institusjoner har dessverre alltid vært sårbare. De har alltid vært svakere enn nasjonalstaten. Men Thorvald var sikker på at spesielt i urolige tider er det viktig med sterke internasjonale institusjoner, sier Stoltenberg.

– Han var urolig for at de nå blir svekket i en tid hvor vi kanskje trenger dem mer enn noen gang.

Toppmøtedrama

Selv ledet Jens Stoltenberg et høyspent toppmøte i Nato mens faren lå på det siste.

På toppmøtet skal USAs president Donald Trump ha truet med amerikansk alenegang hvis ikke europeiske allierte straks begynner å ta en større del av regningen i forsvarssamarbeidet. Trumps harde linje har bidratt til å skape tvil om alliansens fremtid.

Stoltenberg beskriver det for sin del som kontrastfylt å lede et slikt toppmøte mens faren lå for døden. Underveis var han inne på tanken om å avlyse og reise hjem.

Men det ville ikke faren høre snakk om.

– Han ville at jeg skulle gjennomføre det toppmøtet. Han forsto hvor viktig det var, sier Stoltenberg.

Viktig rådgiver

Stoltenberg forteller at han og faren alltid har stått hverandre nær. Men da han flyttet til Brussel for å overta som generalsekretær i Nato, begynte han og Thorvald å snakke enda mer sammen enn før.

– Den bakgrunnen, den erfaringen og den forståelse av mange av de problemstillingene som jeg jobber med i dag, er det knapt noen andre nordmenn som har, påpeker Stoltenberg.

Nå har han ikke bare mistet sin far, men også en viktig sparringpartner og rådgiver.

– Han var viktig fordi jeg snakket med ham så ofte, og fordi han kunne si akkurat hva han mente. Han nølte ikke med å si at han var helt uenig.

Den samme offentlig som privat

Torsdag er det bisettelse i Oslo domkirke. Det er en seremoni sønnen håper vil speile bredden i Thorvalds engasjement.

– Thorvald kjente mange, fra innland og utland, fra veldig forskjellige miljøer. Fra folk med posisjoner og makt til folk på gaten, sier Stoltenberg.

Han mener Thorvald grunnleggende sett var det samme mennesket offentlig som han var privat. Han behandlet rusmisbrukere, familiemedlemmer, presidenter og regjeringssjefer på samme omsorgsfulle og medmenneskelige måte, fastslår Stoltenberg.

– Han trodde på forsoning, enten det var i de store verdenskonfliktene eller det var i familien.

Talte fredens sak

I diskusjonene med sønnen tok Thorvald på seg rollen som talsmann for fredens sak.

– Han var hele tida opptatt av at man måtte prøve å finne andre veier enn bruk av militærmakt, sier Stoltenberg.

NATO-sjefen beskriver faren som en «lidenskapelig» krigsmotstander, som hele tida minnet sønnen om hva det betyr at uskyldige blir drept, og om hvordan bruk av militærmakt ofte bare skaper nytt hat og nye konflikter.

– Det har jeg tatt med meg, sier han.(Vilkår)