Løsningen med Kina før jul er utenriksminister Børge Brendes største seier. Delelinjeavtalen med Russland i 2010 var daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres store triumf. Begge er diplomatiske gjennombrudd for lille Norge i møte med stormakter. 

Delelinjeavtalen med Russland i 2010 var daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres (til venstre) store triumf. Her er han avbildet sammen med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov etter å ha undertegnet og utvekslet som gjorde delelinjeavtalen i Barentshavet bindende. 
Delelinjeavtalen med Russland i 2010 var daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres (til venstre) store triumf. Her er han avbildet sammen med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov etter å ha undertegnet og utvekslet som gjorde delelinjeavtalen i Barentshavet bindende.  (Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix)

Men hvilken seier er størst? DN kunne ikke la være å spørre Ap-lederen. Og deretter Erna Solberg. 

– Er Kina-løsningen større enn delelinjeavtalen, Støre?

– Nei. Kina-løsningen er en løsning på overtid hvor vi er tilbake til det normale. Men jeg gir anerkjennelse til regjeringen for å ha nådd resultatet som jeg jo kjenner skissen til fra min tid som utenriksminister. Det viser at det var riktig å vente den tiden som var nødvendig for å få det på rett nivå og at det var riktig å si nei til en løsning tidligere da vi ikke kunne stå inne for teksten, sier Støre. 

Den skissen han viser til, er forsøket på enighet, den hemmelige avtalen, som Jens Stoltenberg satte foten ned for i 2013. 

– Er Kina-avtalen viktigere enn delelinjeavtalen, Solberg?

– Det skal vi se på i et historisk perspektiv. Hvis vi finner veldig mye olje og gass tett opp til den delelinjeavtalen, var den selvfølgelig veldig viktig. Men i spørsmålet om hvor økonomisk betydningsfull avtalen vil være, så vil Kina-avtalen kanskje være viktigere, sier Solberg.

Alle involvert

Feiden med Kina har en langt mer pikant innenrikspolitisk forhistorie enn delelinjeavtalen: Høyres nestleder Jan Tore Sanner nominerte den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo til fredsprisen som utløste Kinas brudd med Norge i 2010. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarte på forhånd nobelkomiteens leder, tidligere Ap-leder Thorbjørn Jagland, om hva konsekvensene ville bli for Norge. Aps utenriksminister Espen Barth-Eide sa til DN sommeren 2013 at en løsning med Kina var nær, basert på håpet om avtalen som etter planen skulle være hemmelig. Da den ble kjent året etter, fikk utenriksminister Børge Brende (H) en mye brattere vei. Og i 2015 fikk det borgerlige flertallet på Stortinget også konsekvenser for nobelkomiteen, hvor tidligere Ap-leder Thorbjørn Jagland ble erstattet av tidligere Høyre-leder Kaci Kullmann Five. 

Utenriksminister Børge Brende i møtet med den kinesiske utenriksministeren Wang Yi i Beijing 19. desember i år.
Utenriksminister Børge Brende i møtet med den kinesiske utenriksministeren Wang Yi i Beijing 19. desember i år. (Foto: Frode Overland Andersen/Utenriksdepartementet/NTB scanpix)

Daværende partisekretær Raymond Johansen sa til DN at han «skjønte hvorfor flere land sliter med å skille Nobels fredspris og norsk utenrikspolitikk.» 

Lille Norge

Statsminister Erna Solberg innser at Norge er et ekstra lite land i utenrikspolitikken. 

– Viser ikke historien om forholdet til Kina hvor sammenvevd norsk politikk og nobelprisen er?

– Det er full uavhengighet rundt Nobelkomiteen. For land som ikke er så vant med denne typen uavhengighet, kan det være vanskelig å forstå. Norge er et lite land. Og når vi ser på hvem som driver utenrikspolitikk, jobber med menneskerettigheter og så videre blir vi et enda mindre land, sier Solberg. 

Les også: Høring om innføring av jul

Støre advarer mot å legge for mye i tidligere posisjoner. 

– Det var en eks-Ap-leder som ga prisen til Liu Xiaobo mot advarsler fra nåværende Ap-leder?

– Men Nobelkomiteen har ansvar for sine beslutninger. De må tolkes som medlemmer av komiteen, ikke ut ifra tidligere posisjoner, sier Støre. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs julepanel 2016
01:04
Publisert: