Ved årsskiftet 2006/07 vakte daværende statsminister Jens Stoltenberg stor oppsikt ved å kunngjøre en norsk «månelanding» – storskala fangst av klimagassen CO2 fra gasskraftverket på Mongstad i Hordaland og påfølgende lagring i gamle oljefelt (CCS).

Storprosjektet er lagt bort og etterfølges av langt mer beskjedne planer.

Nå er det økonomien i karbonfangst og -lagring (CCS) ved tre ulike anlegg som er blitt gransket:

  • Søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo
  • Norcems sementfabrikk i Brevik
  • Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya

Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

En første kvalitetssikring av prosjektplanene (KS1) for de mindre karbonfangstforsøkene kom i 2016. Nå har konsulentene i Oslo Economics og Atkins utført den andre kvalitetssikringen (KS2).

Den trekker kostnadsanslagene opp fra tidligere og anslår på usikkert grunnlag en kostnad på ni til 15 milliarder for et prosjekt hvor én fangstaktør skal transportere og lagre CO2.

Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er etter rapporten fremdeles kraftig negativ.

Finske Fortum, som eier Klemetsrud-anlegget sammen med Oslo kommune, har fra før anslått at kvoteprisen på CO2-utslipp må tidobles fra dagens nivå dersom et prosjekt skal være kommersielt interessant.

– Statsstøtte er helt avgjørende, sa konsernsjef Pekka Lundmark til DN. Oppfatningen deles av Norcem.

Kritisk til rapport

Det samfunnsøkonomiske regnestykket kan bli endret dersom norske fangstprosjekter gir lærdom og teknologi som kan spres til samme miljøtiltak ellers i verden. En norsk pionerrolle i teknisk utvikling og drift kunne også gi store plusseffekter for hjemlig næringsliv.

Konsulentene konkluderer imidlertid med at slike effekter er usikre.

Men Norsk olje og gass kritiserer rapporten og regnestykkene her:

– Oppsidevirkningen for norsk næringsliv er helt utelatt, sier Hildegunn Blindheim, klima- og miljødirektør i NHO-landsforeningen for oljeselskaper og leverandørindustri.

Hun mener CCS-satsing er helt nødvendig for å møte norske og internasjonale klimaforpliktelser, og i tillegg kan skape tusenvis av arbeidsplasser og nye markeder for oljenæringen.

– Statoil arbeider seriøst med å skille ut og lagre CO2 fra gass. Det gir utslippsfri hydrogen, som kan bli et kjempemarked, sier Blindheim.

Hun mener utrederne også bruker altfor kort tidshorisont i vurdering av fremtidig CO2-kvotepris.

De to uavhengige konsulentmiljøer konkluderer med at kostnadene for å gjennomføre alle de tre fangstprosjektene trolig vil være over 20 milliarder kroner.

– Jeg hadde ventet kostnadsøkning, men dette er litt mer enn jeg hadde håpet, sier bærekraft-direktør Per Brevik i Norcem – nå en del av det tyske Heidelberg-konsernet.

Han og de to andre aktørene var senest denne uken i separate møter i Olje- og energidepartementet for å drøfte prosjektene.

Fremtid ikke avgjort

Olje- og energiminister Terje Søviknes er uansett pålagt av Stortinget å legge frem en enhetlig handlingsplan for videre arbeid med CO2-fangst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai.

«Rapporten vil inngå som en del av grunnlaget for det helhetlige fremlegget om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge», skriver hans departementet i en pressemelding.

Norcems Brevik er personlig overbevist om at videre arbeid med teknisk utvikling og konseptvalg vil fortsette:

– Noen i forvaltningen, for eksempel i Finansdepartementet, vil sikkert gjerne si stopp. Men selv tror jeg den virkelig store striden kommer sent i 2019 eller i første del av 2020 når forprosjekter skal over i en beslutning om faktisk å bygge. På et vis skyver politikerne beslutningen foran seg, sier Per Brevik.

Han anslår at det så langt er gått med fem til ti millioner kroner og et stort antall arbeidstimer på Norcems egne bøker til test av fire ulike oppsamlingsteknologier og annet prosjektarbeid. Forskningsrådet og statlige Gassnova har betalt mange ganger dette beløpet.

– USA mer ambisiøse

– Med denne rapporten fremstår Donald Trumps USA som mer ambisiøse enn Norge når det gjelder CO2-lagring, sier Bellonas seniorrådgiver Olav Øye.

Han viser til at amerikanske myndigheter nettopp har vedtatt betydelige skattefradrag for slik lagring.

Øye er knapt overrasket over kvalitetssikringsrapportens kostnadsbilde. Han har aldri trodd på samfunnsøkonomisk lønnsomhet i smal forstand.

– Men CCS er nødvendig for å nå Parisavtalens klimamål. Norge har de beste forutsetningene for å drive CO2-lager for hele Nord-Europa, og utvikling og drift kan gi mange tusen arbeidsplasser, sier Øye.(Vilkår)

Sjekk triksene til denne 73 år gamle scooterløype-entusiasten
Scooterløyper gir bedre balanse, sier Matz Jenssen (73). Les mer om Oslomarkas alternative løypenett i lenken under.
01:44
Publisert: