Regjeringen vil fredag presentere den nye forvaltningsplanen for Barentshavet. Etter det DN erfarer, har regjeringen landet et kompromiss som betyr at den omstridte iskanten flyttes sørover.

I dag er definisjonen av iskanten der hvor det er mer enn 30 prosent sannsynlighet for sjøis i april måned. Med den nye forvaltningsplanen skal grensen flyttes til der det er sjøis 15 prosent av tiden i april, som betyr at iskanten flyttes sørover.

Liten betydning

Ifølge DNs kilder i oljebransjen betyr endringen fra 30 til 15 prosent isfrekvens i praksis trolig svært lite. Årsaken er at isen uansett har trukket seg nordover, og det er de oppdaterte tallene for det nye ismønsteret som nå legges til grunn. Derfor kan linjen på kartet som tidligere er trukket på basis av 30 prosent isfrekvens bli svært lik når det nå er 15 prosent isfrekvens som skal gjelde. Det kan også bety at den nye iskanten ikke vil berøre Wisting og de syv andre tildelte lisensene i Barentshavet sør. Men det, og akkurat hvor linjen blir trukket for oljevirksomhet, er et av spenningsmomentene for bransjen når planen legges frem fredag.

I tråd med Granavolden-erklæringen skal det ikke åpnes opp for petroleumsvirksomhet i Barentshavet nord. Etter det DN erfarer blir det ikke varig vern i området, men det skal ikke igangsettes ny oljevirksomhet i denne delen av Barentshavet.

Ifølge TV 2 vil konsesjoner som er gitt nord for 15-prosentstreken, fortsatt være gyldig.

Bryter miljøfaglige råd

Ifølge Granavolden-plattformen skal Solberg-regjeringen fastslå en ny definisjon av iskanten «i lys av anbefalinger fra Faglig forum». Men regjeringens kompromissforslag bryter med de miljøfaglige rådene regjeringen har fått:

I rapporten fra Faglig Forum anbefalte Miljødirektoratet, Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet at iskanten skulle defineres som der det var 0,5 prosent sannsynlig for isdager i april. Som Aftenposten har avdekket, ønsket Oljedirektoratet en annen definisjon: De mente iskanten burde gå der det var 30 prosent sjanse for havis som i dag. Med andre ord: Flyttes nordover. Løsningen på bordet er midt i mellom de to foreslåtte definisjonene.

Iskant-spørsmålet har vært en nøtt for regjeringen. Iskanten har vært et meget viktig spørsmål for Venstre, med klimaminister Sveinung Rotevatn i spissen. De har kjempet for å legge faglig råd til grunn og trekke iskanten sørover, samt gi varig vern til områdene i nord. Høyre, med oljeminister Tina Bru i spissen, har ikke ønsket varig vern.

Etter det DN erfarer, ble hovedkonklusjonen om iskantent landet på regjeringeringskonferansen forrige uke, men partiene satt flere timer i forhandlinger på onsdag for å lande de siste detaljene for forvaltningsplanen.

Regjeringens kompromiss kan utløse et aldri så lite politisk drama på Stortinget: regjeringen er avhengig av støtte fra et eller flere av opposisjonspartiene – og Frp har truet med å felle regjeringen dersom iskanten flyttes sørover.

Frp-leder Siv Jensen har truet med å felle regjeringen hvis iskanten ble flyttet sørover.
Frp-leder Siv Jensen har truet med å felle regjeringen hvis iskanten ble flyttet sørover. (Foto: Elin Høyland)

Frp vil ha en «dynamisk iskant», som i praksis betyr at den flyttes nordover. I tillegg mener Frp at man må åpne Barentshavet nord for oljevirksomhet.

– Hvis Venstre får en seier i regjering, er det norske industriarbeidere som må betale regningen, sier Jon Georg Dale, Frps energipolitiske talsperson til DN.

– Vi har sendt et klart signal til regjeringen om at de ikke bør kødde med mulighetene for å utvikle olje- og gassektoren. Vi avventer det endelige forslaget. Vi er innstilt på å gjøre en jobb i Stortinget for å sikre titusenvis av arbeidsplassene i olje- og gassnæringen. Jeg håper spekulasjonene på regjeringene konklusjon ikke stemmer, sier Dale til DN.

Regjeringen kan derfor måtte søke samarbeide med Arbeiderpartiet for å sikre flertall for en iskantløsning som går sørover.

Men heller ikke Ap er over seg av begeistret for kompromisset.

Et mageplask

Stortingsrepresentant Else-May Norderhus fra Ap kaller løsningen fra regjeringen for et mageplask.

– Regjeringen spriker i alle retninger og tar et mageplask midt i mellom. Så får vi se hvordan de legger de politiske føringene når saken kommer i morgen, siden de ikke har tatt innover seg de faglige rådene, sier hun til DN.

Hun vil imidlertid avvente hele forvaltningsplanen før Ap tar stilling til om de vil støtte løsningen eller ikke.

Ap har ikke tidligere ønsket å flagget hvilken løsning de vil før regjeringen kom med sitt forslag, men partileder Jonas Gahr Støre har sagt at Ap vil legge mer vekt på miljø og artsmangfold i spørsmål om iskanten. Det er blitt tolket som at også Ap vil gå med på å flytte iskanten sørover.

Miljøvernere raser

Miljøvernere er ikke fornøyde med Venstres innsats i regjering, og mener det er et knefall for oljeindustrien som får operere som før i Barentshavet.

– Regjeringen trosser de miljøfaglige rådene, og går for en hjemmesnekret grense på den verdifulle iskantsonen som går noe lenger sør enn i dag, men tilfeldigvis rett nord for oljeblokkene som allerede er tildelt innenfor iskantsonen, sier Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

– Hvis dette stemmer, er det en fallitterklæring for forvaltningsplanens faglige troverdighet. Naturverdier kan ikke vedtas bort for politiske kompromisser. Med en grense på 15 prosent isfrekvens blir store deler av iskantsonen utelatt, mens aktive oljelisenser omgås, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.