Mye står på spill når USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møtes denne uken. De to landene omfatter til sammen over en tredel av verdens økonomi målt i verdiskaping, såkalt bruttonasjonalprodukt (bnp).

Ulike forhandlingsposisjoner

Trump har gjentatte ganger kritisert Kina og sine forgjengere i USA for det han mener er et Kina-forhold som ikke er fordelaktig for USA, samtidig som han har gått inn for en proteksjonistisk handelspolitikk og en utenriks- og sikkerhetspolitikk der USA i mindre grad involverer seg direkte.

Kina har på sin side trappet opp sin retorikk i favør av globalisering og internasjonal handel. Men det viktigste for Xi er å hindre USA i å involvere seg i landets interessesfære i Asia.

– Jeg tror Xi vil være villig til å imøtekomme Trump på noen områder innenfor handel i bytte mot politiske fordeler, som støtte til «ett Kina»-politikken og at USA ikke utfordrer Kina i Sør-Kina-havet, sier den amerikanske professoren Paul Midford ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han forsker blant annet på Kina og USAs forhold til asiatiske land.

«Ett Kina»-politikken innebærer en anerkjennelse av at det i prinsippet kun finnes ett Kina, som omfatter Taiwan, selv om Taiwan i praksis har fullt selvstyre. Noe av det første Trump gjorde etter at han ble president var å skrote en planlagt frihandelsavtale mellom en rekke land i Asia og Nord-Amerika, den såkalte TPP-avtalen.

– Gitt at Trump har trukket USA ut av handelsavtalen i Asia, kommer Xi til Florida med styrket selvtillit som den absolutte regionale premissgiver, sier den Kina-baserte investoren Chris Rynning. Han er tidligere styreformann ved det norske handelskammeret i Beijing. Rynning er i disse dager i Kina med Erna Solberg og den norske delegasjonen til landet, på 230 delegater inkludert fire statsråder.

Nord-Korea

Da Barack Obama overlot Det hvite hus til Trump skal han ha advart om at Nord-Korea er den største sikkerhetspolitiske trusselen mot USA i dag. Det nordkoreanske regimet har gjentatte ganger truet med å utslette både Sør-Korea og USA.

Det fattige diktaturet, ledet av Kim Jong UN, jobber iherdig med å utvikle atomvåpen. Landet har i mange år vært en sentral alliert av Kina og nær alle landets inntekter kommer fra handel med landet.

– Nord-Korea oppfører seg veldig dårlig. De har «lurt» USA i årevis. Kina har gjort lite for å hjelpe!, skrev Trump på Twitter i mars etter at Nord-Korea hadde gjennomført en rekke ulovlige rakettester.

Kina har strammet inn på handelen med Nord-Korea og ført en strengere retorikk mot landet i den siste tiden. Båndet mellom Kina og Nord-Korea har på mange måter en motvekt til det tette båndet mellom Sør-Korea og USA i kjølvannet av Korea-krigen på 1950-tallet.

– En fare er at Trump overvurderer presset Xi kan utøve overfor Nord-Korea. Et annet spørsmål er hvorvidt Kina kan pleie Trumps ego nok til å myke opp hans syn på Kina, sier Midford.

For det er handel som har vært Trumps største kampsak mot Kina de siste årene.

Handel

USAs handelsunderskudd med Kina har økt til omtrent 350 milliarder dollar, og har sett en kraftig og nær kontinuerlig vekst. Nylig igangsatte Trump en granskning av alle land USA har handelsunderskudd med og lovet strenge tiltak mot prisdumping av varer som selges til USA. USA har flere ganger kritisert Kina for prisdumping av stål solgt til landet.

I denne videoen fra The Telegraph, av et valgkamparrangement i mai 2016, omtaler Trump handel med Kina. Den daværende presidentkandidaten gikk så langt som å si at Kina «voldtar» USA.

Saken fortsetter under:

– Kina har tatt ut massive mengder penger og velstand fra USA i en totalt ensidig handel, men vil ikke hjelpe til med Nord-Korea. Fint!, skrev Trump ironisk på Twitter 3. januar.

«Ett Kina»-politikken

Det sentrale for Kina vil være å nok en gang bekrefte USAs holdning overfor Taiwan gjennom «ett Kina»-politikken USA har opprettholdt siden 1970-tallet. Trump skapte usikkerhet i Kina om han ville opprettholde den holdningen etter en rekke offentlige uttalelser i kjølvannet av at han mottok en gratulasjonssamtale fra Taiwans øverste politiske leder etter at han ble valgt.

Se Trump snakke om Taiwan-samtalen og «ett Kina»-politikken i et intervju med Fox News.

I en telefonsamtale med Xi senere i februar forsikret Trump sin kinesiske motpart om at hans administrasjon vil overholde «ett Kina-politikken». Han har i senere tid dempet kritikken sin av Kina betydelig. Det ser Midford på som et tegn på at Xi har overhånden i forhandlingene mellom de to.

– Det slår meg at Trump ga veldig etter til Xi når det gjelder Taiwan. Xi nektet å snakke med Trump før han fikk forsikringer om anerkjennelsen av «ett Kina»-politikken. Det sier meg at Trump ikke virker å tro han kan ta seg råd til å være like tøff mot Kina som hans kommentarer før han ble valgt tilsier, sier han.

Valuta

Både Obama-administrasjonen og administrasjonen til George Bush jr. før ham har kritisert Kinas valutastrategi. USA mener Kina holder verdien lav, for at kinesiske eksportører skal kunne tjene bedre på å eksportere sine varer og tjenester.

Det har også vært en av Trumps kampsaker overfor Kina, at devalueringen av landets valuta fører til at amerikanske produsenter ikke kan konkurrere med kinesiske eksportører.

I 2011 kritiserte han Obama for å invitere den kinesiske presidenten på middag i Det hvite hus.

– Han arrangerer den vakreste middagen for presidenten av Kina, som flår oss! Du holder ikke en middag for folk som flår deg, sa Trump den gang i et intervju på nyhetskanalen CNN:

Trump og Xi møtes på Trumps Mar-a-Lago-anlegg i Florida. Det er ikke kjent om de to har avtalt å spise middag sammen. (Vilkår)

Trump forlot rommet før han fikk signert
USAs president Donald Trump forlot møtet med pressen før han fikk skrevet under på presidentordrene han var kommet for å signere.
00:35 Min
Publisert: