Familien la ut denne meldingen på Facebook fredag:

Grandhagen ble født inn i en militær familie, der både faren og bestefaren var offiserer. At også han valgte å trekke i uniform, kom derfor ikke som noen stor overraskelse.

Mens broren Egil valgte å tjene Herren, og i nesten 20 år var leder i Norsk Luthersk Misjonssamband, valgte Kjell Grandhagen å tjene konge og fedreland.

Den militære karrieren begynte på Befalsskolen for infanteriet og Krigsskolen. Senere fulgte Hærens stabsskole og Napoleon Bonapartes ærverdige militærskole i Paris, École supérieure de guerre interarmées.

Ut i verden

Halvparten av livet tilbrakte Grandhagen i Nord-Norge, og det var i Harstad han fant sin Bodil som han fikk tre barn og alltid snakket kav nordnorsk med.

Etter år som tropps- og kompanisjef ved Brigaden i Nord-Norge og som operasjonsoffiser i 6. divisjon i Harstad, valgte Grandhagen en noe varmere tilværelse som militær rådgiver for lederen for FNs observatørstyrke i Sinai.

Senere ble han assisterende stabssjef ved Distriktskommando Nord-Norge, før det på nytt bar ut i verden, denne gangen som stabssjef for den polsk-norske brigaden i Bosnia.

Grandhagen var også sjef for Krigsskolen i fire år, før han i 2000 ble pressetalsmann for Forsvarets overkommando.

Åpenhet

Selv om han levde i uniform store deler av livet, var det journalist han drømte om å bli. Få om noen talsmenn for Forsvaret har da også hatt større forståelse for medienes rolle i et demokrati og behovet for åpenhet omkring Forsvarets virksomhet og prioriteringer, enn Grandhagen.

–Effekten av å si «ingen kommentar» hver gang noen spør, er at det over tid vil tære på omdømmet vårt, sa han i et intervju med NTB.

Etter tre år som pressetalsmann ble han øverstkommanderende for 6. divisjon og senere for hele Hæren, før han i 2006 ble en av forsvarsministerens fremste rådgivere som departementsråd i Forsvarsdepartementet.

Etterretningssjef

I 2010 ble Grandhagen utpekt til sjef for Etterretningstjenesten, noe han selv omtalte som høydepunktet i karrieren.

Fra å være en hermetisk lukket tjeneste, sørget Grandhagen for å åpne døra på gløtt også der, både ved å legge fram årlige, ugraderte trusselvurderinger og ved å svare på spørsmål fra journalister.

–Der vi har mulighet til å snakke om ting, så må vi prøve å være så åpne som mulig, sa han i et intervju med NTB, der han blant annet fortalte hvordan norske agenter opererer under falsk identitet og til stadighet begår lovbrudd i andre land.

Riktig medisin

Etter knapt ett år som etterretningssjef fikk Grandhagen sjokkbudskapet om at han var rammet av uhelbredelig beinmargskreft.

Selv om legene ga ham få år igjen å leve, valget han å fortsette i jobben som landets fremste vokter til han gikk av med aldersgrensen i januar 2016.

–Det å jobbe hardt har vært riktig medisin for meg. Det har på en måte fortrengt sykdommen og gitt meg andre viktige ting å fokusere på, fortalte han få dager før han takker for seg.

Da han til slutt hengte uniformen inn i skapet, var den blant annet dekorert med Forsvarets hederskors, den franske Æreslegionen, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og amerikanske Legion of Merit. En offiser og gentleman takket for seg.

Les Magasinets intervju med den tidligere sjefen for Etterretningstjenesten fra desember 2018 her: – Vi må bedre vår nasjonale sikkerhet. Dette må vi gjøre i fredstid, ikke dagen før helvete bryter løs(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.