Klokken 13 tirsdag overleverer Koronakommisjonens leder Egil Matsen kommisjonens rapport til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
I denne rapporten har kommisjonen vurdert regjeringens koronahåndtering frem til 30. oktober 2021, og vil derfor ta for seg Solberg-regjeringens periode. Vinterens delta- og omikronutbrudd er derfor ikke gransket i rapporten.
Rapporten er tydelig på at Norges befolkning og norske myndigheter har håndtert pandemien godt. Kommisjonen skriver:
– Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.
Her er noen av Koronakommisjonens hovedfunn:
- Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av et slikt alvor og omfang som den som rammet Norge og resten av verden.
- Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge.
- For å begrense smitte ved innreise fra utlandet innførte myndighetene inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. Tiltakene var preget av hastverk og stadige justeringer. Dette var krevende både for de som skulle utforme og iverksette tiltakene, og de som skulle etterleve dem.
- Regjeringen har utøvd sterk sentral styring av håndteringen av pandemien. Den har truffet beslutninger i så vel viktige saker, som små og avgrensede saker.
- Vaksineringen av befolkningen var vellykket og resulterte i en høy vaksinasjonsgrad. Regjeringen kunne likevel med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk, i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet.
- Pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.
- Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetning.
- Innvandrerbefolkningen i Norge var overrepresentert blant de smittede og alvorlig syke og underrepresentert blant de vaksinerte. Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å håndtere de økonomiske, praktiske og sosiale barrierene mot testing, isolering og vaksinering som fantes blant mange med innvandrerbakgrunn. Det tok lang tid å iverksette målrettede tiltak mot denne delen av befolkningen.
For dårlig forberedt
Koronakommisjonen poengterer at det er en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft.
– Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i den løpende krisehåndteringen, også i perioder der den etter vårt syn hadde bedre tid. Den sterke styringen fra regjeringen og det høye tempoet var i enkelte situasjoner nødvendig og hensiktsmessig. Samtidig ga det klare utfordringer og hadde uheldige konsekvenser, står det i rapporten.
Det legges videre vekt på at flere av svakhetene i håndteringen kunne vært begrenset eller unngått dersom bare viktige og sentrale beslutninger for videre håndtering hadde blitt løftet til regjeringens bord, og dersom myndighetene i større grad hadde greid å prioritere når det var viktig med sterk styring.
Kommisjonen mener at myndighetenes manglende forberedelse kom til syne på flere måter: Det var ikke gjennomført pandemiøvelser eller etablert noe beredskapssystem der summen av konsekvensene for samfunnet som helhet ble vurdert. Det manglet beredskapslagre med smittevernutstyr og legemidler, og intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig, skriver kommisjonen.
Samtidig pekes det på at for mange saker ble løftet til regjeringens bord. I tillegg ble mange saker forberedt og behandlet under et unødvendig høyt tidspress.
– Regjeringen hadde ikke tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot hvordan pandemien kunne utvikle seg, og hvordan den videre utviklingen skulle håndteres. Dette gjaldt særlig tiltak for å begrense smitte ved innreise fra utlandet, heter det i rapporten.
Vaksinekritikk
Under pandemien var det politisk og faglig uenighet om hvordan vaksinedoser skulle fordeles geografisk.
Koronakommisjonen mener at regjeringens vaksinestrategi ikke i tilstrekkelig grad bidro til å redusere smitte, og dermed byrden ved strenge smitteverntiltak, i områdene som ble hardest rammet.
– Det er kommisjonens oppfatning at en vaksineprioritering bør støtte opp under de overordnede målene for pandemihåndteringen. For covid-19-pandemien var regjeringens to fremste mål å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet, dernest skjerming av barn og unge (fra strenge tiltak). En tidligere prioritering av vaksiner til områder med høy smitte ville i større grad ha bidratt til å nå regjeringens egne mål, står det i rapporten.
Å knytte seg til EUs innkjøp av vaksiner var en god strategi, konkluderer Koronakommisjonen.
Det uttalte Koronakommisjonens leder Egil Matsen under sin presentasjon av kommisjonens andre delrapport tirsdag.
– Strategien med å knytte seg til EUs innkjøp var den beste Norge kunne valgt, het det i Matsens presentasjon.
Samtidig peker kommisjonen på at Norge er avhengig av internasjonale allianser på helseområdet, og mener Norge bør knytte seg tett til EUs forsterkede helsesamarbeid.
– Vi lyktes takket være velvilje og hjelp fra EU og enkeltland i Europa, skriver kommisjonen.
Matsen sier Norge kunne prøvd å inngå bilaterale avtaler med legemiddelselskaper, men dette ville vært en mer risikabel strategi.
Erna Solberg skeptisk til deler av rapporten
Et par timer etter at Matsen overleverte rapporten tirsdag, kommenterer tidligere statsminister Erna Solberg rapporten på Facebook.
– Basert på omtalen ved fremleggelsen kan jeg si at jeg er enig i mye, men at det også er enkelte konklusjoner jeg ikke er enig i, skriver Solberg tirsdag ettermiddag.
Hun sier seg enig i at intensivkapasiteten burde vært høyere før pandemien, og at hun er glad for at kommisjonen konkluderer med at regjeringens strategi for anskaffelser av vaksiner sammen med EU var den riktige.
– Jeg er derimot skeptisk til kommisjonens påstander om tidligere skjevfordeling av vaksiner. De omfattende og grundige analysene vi mottok fra FHI støttet ikke påstander om at tidligere skjevfordeling ville gitt vesentlig mindre sykdom, forutsatt at vi holdt en viss kontroll på pandemien. Analysene viste bare vesentlig gevinst dersom urealistiske forutsetninger om høy smittespredning ble lagt til grunn, skriver Solberg.
Solberg er imidlertid mest kritisk til at kommisjonen mener at flere beslutninger burde vært tatt av embetsverket.
– Basert på erfaring fra mange års arbeid i regjering, er det ingen grunn til å tro at det ville vært mer effektivt å la departementene forsøke å bli enige på egen hånd fremfor å løfte sakene opp til regjeringsbehandling. Enkle saker tar uansett ikke mye tid i regjering.
Solberg mener der var pandemiens uforutsigbare utvikling, ikke tidsnød for langsiktig planlegging, som skapte utfordringer under pandemiens gang. Regjeringen brukte mye tid på å forberede seg på ulike utfall og hadde øvelser med dette som tema, skriver Solberg.
– Tvert imot tror jeg at noe av grunnen til de gode resultatene i Norge, som kommisjonen selv peker på, nettopp skyldes at folkevalgte politikere tidlig tok ansvaret for håndteringen. Jeg mener derfor det er viktig for beredskapen i Norge fremover at regjeringens rolle løftes tydeligere frem i krisehåndteringsplanene, avslutter Solberg på sin Facebook-profil.
Uenighet om intensivkapasitet
De helsefaglige miljøene var svært uenig i hva slags intensivkapasitet Norge hadde da pandemien kom, ifølge Koronakommisjonen, som ble overrasket over dette.
I arbeidet med å granske pandemihåndteringen var det flere ting som overrasket Koronakommisjonen, deriblant denne faglige uenigheten, sier Koronakommisjonens leder Egil Matsen til NTB.
– Vi synes nok det var overraskende at det var såpass vanskelig i helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet å bli enige om hvilken intensivkapasitet vi faktisk hadde. Og så synes vi det var overraskende at de arbeidene som ble satt i gang for å kartlegge både kapasiteten og behovet, ble stanset opp, sier han.
– Hva tror du det skyldtes?
– Vi tror det skyldtes faglig uenighet i de helsefaglige miljøene, sier Matsen til NTB.
Store økonomiske kostnader
Per 1. april 2022, like før vår rapport gikk i trykken, hadde 1,4 millioner nordmenn blitt registrert smittet. Over 2500 hadde dødd som følge av covid-19.
Ifølge beregninger gjort av forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB) har pandemien ført til en reduksjon i bnp for Fastlands-Norge på 214 milliarder 2019-kroner. Samlet anslår forskerne at de totale realøkonomiske kostnadene, altså kostnader knyttet til produksjon og forbruk, av pandemien i perioden 2020–2023 ligger på rundt 270 milliarder 2019-kroner.
Det tilsvarer 8,6 prosent av fastlands-bnp for 2021. Reduksjonen i bnp som følge av pandemien er bare én del av de samlede kostnadene ved pandemien, skriver kommisjonen i rapporten.
Kommisjonens andre rapport
Rapporten som fremlegges tirsdag, er Koronakommisjonens andre rapport. I april i fjor kom kommisjonens første rapport, som tok for seg beredskapen i forkant og den første nedstengingen.
Her var konklusjonen blant annet at regjeringen manglet en plan for å stoppe importsmitte høsten 2020, at rollefordelingen mellom ulike myndigheter har vært uklar og at regjeringen ikke var forberedt på en pandemi. Den gang var det helsetopp Stener Kvinnsland som ledet kommisjonen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.