– Det er ingen tvil om at dette gjør det lettere for økonomien å komme raskere tilbake, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Oslo.

Torsdag kveld la regjeringen frem sin plan for gjenåpningen av Norge – i underkant av to måneder etter at statsminister Erna Solberg (H) innførte de mest inngripende tiltakene landet har sett i fredstid.

I løpet av neste uke skal alle grunnskoler og videregående skoler åpne for alle trinn, barer åpnes for fullt 1. juni og 16. juni er det klart for toppfotball.

Ulltveit-Moe har tidligere vært kritisk til regjeringens håndtering av koronakrisen. I en kronikk i DN hun skrev sammen med advokat Bettina Banoun, rykket samfunnsøkonomen ut mot at regjeringen stengte landet mer ned enn det de helsefaglige rådene tilsa.

– Er regjeringens plan god nok?

– Regjeringen har ikke gått inn på det faglige grunnlaget. Først etter at det kommer frem vil man kunne si hvor bra eller dårlig dette er. Men det er veldig viktig at de ikke bare sier hvilke tiltak som lettes neste uke, men legger frem hele planen. Det skaper forutsigbarhet for næringslivet, sier Ulltveit-Moe.

– Hvor viktig er det for norsk økonomi at samfunnet åpnes opp igjen?

– Det er et være eller ikke være. Vi er i en situasjon som er helt spesiell. Vi har veldig mange permitterte, og det har kun vært et spørsmål om tid før disse sies opp og således ikke har en jobb å gå tilbake til.

Konkurser og arbeidsledige

Professoren tror at gjenåpningen vil slå spesielt godt ut for de bedriftene som i første rekke ble rammet smitteverntiltakene og ble tvunget til å stenge eller redusere aktiviteten. Hun advarer mot at koronaviruset fortsatt kommer til å få store konsekvenser.

– Det er naivt å tro at vi ikke vil sitte igjen med flere konkurser og mange ledige i kjølevannet av koronakrisen. Det vil også ta tid før det økonomiske økosystemet kommer igang igjen. Mer ledighet og usikkerhet vil føre til at folk bruker mindre penger og at det investeres mindre, noe som igjen gir lavere sysselsetting. Det vil gjøre at nedgangen varer lenger. Denne usikkerheten vil være underliggende rem til en velfungerende behandling eller medisin kommer ut på markedet.

Hun mener åpningen øker sjansen for at økonomien henter seg inn, så fremt det ikke kommer et tilbakeslag og landet må stenge ned på nytt.

– Jo kortere nedstengningen varer, jo mindre blir skadeeffektene. Vi får håpe at tiden viser at vi ikke får tilbakefall. Det er en joker.

Nærmer seg normal hverdag

Anne Maurseth er innehaver og daglig leder for utestedet Andre Til Høyre i Oslo sentrum. Utestedet, som holder til i Youngskvartalet, har vært stengt siden landet stengte ned 12. mars. For henne er de kommende lettelsene på tiltakene etterlengtede nyheter.

– Dette er positive nyheter, og jeg er veldig glad for at vi nærmer oss en normal hverdag. Det er også bra at vi får litt tid på å kunne forberede oss til vi kan åpne igjen.

I Oslo ble all alkoholservering stengt 21. mars, og 6. mai kunne utesteder med matservering nok en gang åpne kranene. Dette gjaldt imidlertid ikke Maurseths Andre til høyre.

Anne Maurseth driver utestedet Andre Til Høyre i Oslo sentrum.
Anne Maurseth driver utestedet Andre Til Høyre i Oslo sentrum. (Foto: Marius Viken)

– Som eier av et sted, og som arbeidsgiver for 14 ansatte, har det vært utrolig tungt å permittere alle ansatte – inkludert meg selv. Men å bidra til dugnaden har vært det viktigste for oss. Det å hindre smittespredning har hatt høyeste prioritet, og det kommer det til å fortsette å være.

Maurseth forteller at hun er glad for at flere steder nå har åpnet, men understreker at ting ikke vil gå tilbake til slik det var før 12. mars med det første.

– Det er naturlig å forvente betydelig lavere inntekt enn normalt i lang tid fremover. Det er mange som kommer til fortsatt å være permittert, og sikkert noen stillinger som blir terminert. Det er noe man må ha med i regnestykket. Det er en veldig trist konsekvens, som jeg tror kommer til å bli tydeligere i året som kommer.

Rammet bredere enn finanskrisen

I starten av april la Holdenutvalget frem en rapport om hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser koronaviruset og smitteverntiltakene får. Ifølge rapporten koster krisetiltakene 24 milliarder kroner i måneden.

– Det er helt uomtvistelig at dette har fått store konsekvenser. Det er et sjokk som har rammet oss mye bredere enn det som skjedde under finanskrisen, sier Ulltveit-Moe.

– Hvordan synes du regjeringen har håndtert koronaviruset?

– I det store og det hele bra. Det har vært punkter der de ikke har lyttet til de faglige rådene, uten noen begrunnelse. Men man skal ha respekt for at dette er en helt spesiell situasjon som man aldri har hatt i fredstid. Her er det mye nybrottsarbeid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.