Gisle James Natvik som er professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI har flere ganger kritisert myndighetens kompensasjonsordning for å være for lite treffsikker. Heller ikke denne gang mener han den treffer.
– Det jeg ikke skjønner, som er ulempen med ordningen, er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. Eiendomsselskap og banker burde ta større tap i sånne kriser, det har de ikke gjort til nå, og det kommer de ikke til å gjøre fremover heller, sier Natvik om ordningen som ble lagt frem tirsdag.
Tirsdag holdt regjeringen pressekonferanse for å presentere nye økonomiske tiltak, i lys av nye innstramninger som er innført de siste ukene.
Der kom det frem at kompensasjonsordningen til næringslivet forlenges, men med noen nye justeringer. For perioden november-desember vil kravet til omsetningsfall bli lempet på, fra 40 prosent i forrige periode, til 30 prosent. I tillegg vil maksimalt støttebeløp per bedrift/konsern blir redusert fra 20 millioner, til 15 millioner kroner for tomånedersperioden.
Gårdeiere er vinnerne
Natvik er særlig kritisk til at støtten som bedriftene mottar som skal dekke faste unngåelige kostnader, i all hovedsak gagner gårdeiere. Dette er fordi at den største faste kostnaden, for de fleste små bedrifter som nå rammes av nye restriksjoner, er husleien.
– Der det er berettiget å gi støtte, det må være å beskytte inntekten til de små bedriftseierne, ikke å forsikre gårdeierne, noe kontantstøtten i praksis gjør, sier Natvik
Han mener at store eiendomsselskaper kan tåle å gå på større tap i perioder med krise, og har mulighet til å gå i kapitalmarkedet for å finansiere selskapet i en nedgangsperiode.
Natvik savner også ordninger som i større grad spiller på lag med markedskreftene, ved eksempelvis krav til redusert husleie for å motta kompensasjon.
Nærings- og fiskeridepartementet opplyser til DN at det legger til grunn at private parter innretter seg rasjonelt, basert på tilgjengelig informasjon. «Myndighetene har ikke forutsetninger for å avgjøre hvordan koronakompensasjon best bør fordeles mellom bedriftens kreditorer, herunder utleiere av næringslokaler. Dersom kompensasjonsordningene blir for rause, reduseres leietagernes forhandlingsposisjon overfor huseierne. Dette vil igjen bidra til reduserte incentiver for huseierne til å sette ned leien og at staten potensielt må ta en større andel av kostnaden» skriver departementet i en epost til DN onsdag.
I november skrev DN om en analyse kredittøkonom Per Einar Ruud og analytiker Brit Elise Melhus i Dun & Bradstreet har gjort av 2020-regnskapene fra 135.000 norske aksjeselskaper med over en million kroner i omsetning. Analysen viste at resultatgraden i 2020 økte med rekordhøye 33 prosent fra året før.
Symbolpolitikk
Under tirsdagens pressekonferanse varslet også regjeringen at de vil innføre begrensninger på utbytte for de virksomhetene som mottar støtte.
– Utbyttegreiene er bare symbolpolitikk, det vil kanskje svi for noen, men ikke mange. Det eneste det betyr, er at noen må vente med å få utbytte til neste år i stedet for i år, sier Natvik.
Han er derimot positiv til justeringene av ordningen som ble lagt frem tirsdag.
– Jeg er positiv til at de har forsøkt å stramme inn og gjøre den mindre raus enn før. Det taket på 15 millioner kroner, gjør jo at den i større grad treffer de små bedriftene hvor ordningen har en faglig berettigelse, i stedet for at den treffer store konsern hvor det ikke kan sies å være noen faglig berettigelse, mener han.
Økonomiprofessoren mener også at tilbakebetaling fra selskaper som går med overskudd, er en gledelig endring i kompensasjonsordningen.
– Ordningen må være rettet mer mot små bedrifter, og det de har gjort som er bra, er at de med overskudd må betale tilbake, sier Natvik.
Lønnsstøtte under arbeid
Regjeringen har varslet den vil imøtekomme kravet fra LO, NHO og Virke om å innføre en lønnsstøtteordning, der staten tar en del av lønnskostnadene for kriserammede bedrifter. Den vil bli lagt frem fredag ifølge næringsminister Jan Christian Vestre. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets mener den varslede lønnsstøtteordningen vil gjøre det litt lettere for en del kriserammede bedrifter å holde folk i arbeid.
– Det som trengs nå er direkte støtteordninger til de som rammes hardest av de nye restriksjonene, altså kultur- og utelivsbransjen, sier han til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.