– Denne krisepakken bærer preg av at regjeringen forsøker å kjøpe seg tid, og er det noe folk og bedrifter ikke har, er det tid. De skyver på en rekke viktige avklaringer, som kompensasjonen for små og mellomstore bedrifter. Det er også uavklart hva slags økonomi kommunene vil få. Den første krisepakken bar preg av at regjeringen var på hælene. Det gjør denne pakken også, sier Hadia Tajik, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.
– Dere vil forandre mye?
– Tiltakene må ha en sosial profil som kommer vanlige folk til gode. Og så må det skarpere lut til for de bransjene og redde bedriftene som er mest utsatt nå, sier hun.
Regjeringen kom med en lang rekke tiltak for å hjelpe det kriserammede næringslivet fredag. Finansminister Jan Tore Sanner (H) anslår prisen til over 300 milliarder kroner. Regjeringen skal gjennom helgen forhandle med opposisjonen om tiltakene.
Minner om første pakke
– Vi må forbedre denne pakken kraftig, for regjeringen er veldig lite konkret og gir altfor lite i den situasjonen bedriftene står i, sier Sylvi Listhaug, som forhandler for Fremskrittspartiet.
Hun vil ha fritak og reduksjon i skatter og avgifter, ikke bare utsettelser. Det hjelper ikke om bedriftene går konkurs når dette er over og regningene skal betales, mener hun.
– Dere vil endre like mye som sist?
– Jeg får litt déjà vu nå til den første pakken. Den var også altfor liten. Men problemet nå, er at vi har dårlig tid, selv om jeg tror vi skal klare det, sier Listhaug.
Den første krisepakken fra regjeringen ble kraftig oppjustert etter forhandlinger med opposisjonen.
Vedum viser til 2009
Dette er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums beskjed før forhandlingene:
– Vi vil at regjeringen skal hente frem den utprøvde modellen som fungerte så godt under finanskrisen i 2009. Da fikk kommunene store midler slik at kommunene kunne sette i gang nødvendig vedlikehold og prosjekter. Slik fikk håndverkere og anleggsbransje oppdrag. Det skapte igjen store positive ringvirkninger. Så er jeg overrasket over at offshore- og leverandørindustrien ikke nevnes i det hele tatt, sier han.
SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, beskriver pakken som «enormt skuffende», og mener den ikke samsvarer med utfordringene i norsk økonomi.
– Det er for dårlig inntektssikring for alle som står utenfor arbeidslivet nå, særlig de lavtlønnede. De må få høyere dekningsgrad i permitteringsregelverket og flere må omfattes av det. Det gjelder også for studentene. For kommunene er det krise, de trenger penger nå. Og så må vi sikre eksportrettet industri. Det er det ingenting på her, sier hun.
«De fire store»
De fire store opposisjonspartiene, Ap, Frp, Sp og SV, har i de tidligere forhandlingene gått sammen og forhandlet mer eller mindre som en blokk mot regjeringen. Disse fire partiene har flertall selv uten regjeringspartiene.
Etter det DN forstår, snakker de fire opposisjonspartiene sammen også før helgens forhandlinger, og vil så langt det lar seg gjøre, forhandle samlet også nå.
MDG og Rødt har kritisert «de fire store» for å utelukke de to småpartiene fra møter og for å fremforhandle den siste krisepakken med regjeringen uten dem.
Den fremforhandlede krisepakken skal gå gjennom Stortinget på tirsdag – så også denne helgen blir det hektisk møtevirksomhet i finanskomiteen. De første møtene fant sted allerede fredag ettermiddag.
Bekymret for kollektiv
MDGs Une Aina Bastholm deler resten av opposisjonens bekymring over at regjeringen ikke vil si hvor stor andel av utgiftene selskapene skal få igjen, men uroer seg også over kollektivselskapene som nå taper 170 millioner kroner i uken, ifølge Bastholm. Bare i Oslo og Akershus er 90 prosent av billettinntektene borte.
– Milliardene kom raskt på bordet for flybransjen. Jeg forventer at regjeringen raskt legger på bordet en krisepakke til kollektivselskapene. Den bør være på minst én milliard i første omgang, sier Bastholm.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.