Siden i fjor høst har Støre-regjeringen jobbet på spreng for å finne nye løsninger for hvordan forsyningssikkerheten for kraft kan bli bedre. Et av forslagene på bordet har vært en mekanisme for å begrense eksporten til utlandet når fyllingsgraden i de norske flerårs-vannmagasinene er kritisk lave.
Fredag inviterte statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland til pressekonferanse for å presentere tiltakene regjeringen har landet på.
– I dag legger vil frem tiltak som gjennom mer politisk styring av kraften, styrker forsyningssikkerheten, sier Støre på pressekonferansen.
Støre sier regjeringen vil ha sterkere kontroll med vannkraften.
Støre listet opp tre utfordringer: Russlands struping av gasseksporten, storstilt elektrifisering og værbaserte energikilder som ikke lar seg regulere. I årene som kommer vil vi få mer, ikke mindre, væravhengig produksjon av kraft, sier statsministeren.
– Alle har ansvar for sin egen forsyningssikkerhet. Vi har også måttet fylle opp i stabburet før vinteren, altså fylle vannmagasinene så de er tilstrekkelig fylt, sier Støre.
Sterkere virkemidler skal nå tas i bruk når forsyningssikkerheten tilsier det.
– Vi skal holde igjen mer vann, med usikkerhet til knapphet. Vi skal sikre mulighet til å gripe inn i situasjoner med knapphet på energi, sier Støre.
Dette er tiltakene
– Gjennomgangen av kraftsituasjonen 2021–2022 konkluderte med at det norske kraftsystemet nå er mer sårbart enn tidligere for uventede hendelser. Med lovendringen vi nå går i gang med, understreker vi produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten, sier olje- og energiministeren.
Regjeringen foreslår følgende tiltak:
- Lovfesting av produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten for kraft
- En formalisering av rapporteringsordningen for vannkraftprodusenter fra sommeren 2022
- Krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten og adgang for energimyndighetenes til å føre tilsyn og kontroll med disse, herunder sanksjoner
- Adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi
- Tydeliggjøring av at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi
Styringsmekanismen bygger, ifølge regjeringen på en trinnvis tilnærming, der sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det.
– Det nye regelverket begynner å virke umiddelbart, sier olje- og energiministeren.
Direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat, Kjetil Lund, var også til stede.
EU-kritikk
Forslaget om å begrense eksporten har høstet kraftig kritikk hos Norges europeiske samarbeidspartnere. Flere har advart mot å gripe inn i krafteksporten. Jukka Ruusunen, administrerende direktør i finske Fingrid, har uttalt at det norske forslaget var et farlig skritt, nasjonalistisk og egoistisk, ifølge Financial Times.
Den kritikken tok olje- og energiminister Aasland sterk avstand fra da DN konfronterte ham med det i september i fjor:
– Punkt én: Energisamarbeid er viktig. Punkt to: Vi er overhodet ikke nasjonalistiske. Vi har bidratt betydelig til Europas energisikkerhet gjennom å klare å eksportere mer gass i løpet av dette året, sa Aasland, og viste til at den økte gasseksporten tilsvarer om lag 100 terawattimer.
Aasland understreket at Norge, i likhet med finnene, tyskerne og andre land i EU, har et ansvar for å «ramme inn forsyningssikkerheten slik som alle andre land gjør.»
– Da jeg delte det vi planla med den tyske forbundskansleren og de nordiske statsministerne, så var svaret at det vi gjør er helt forståelig. En kollaps der vi mister kontrollen over forsyningssikkerheten er dårlig for alle, sa Støre.
Strømpriser
Regjeringens nye tiltak handler først og fremst om forsyningssikkerheten. Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og medlem i energi- og miljøkomiteen, Marius Arion Nilsen, er skuffet over at det ikke vil gi lavere strømpriser.
–Dette vil ikke redusere de rekordhøye strømprisene folk og bedrifter opplever. På inn- og utpust har Senterpartiet lovet å ta kontroll over kraften og innføre eksportbegrensninger for å sikre lavere strømpris. Resultatet er en tafatt mekanisme som ikke vil slå inn før vassdragene nærmest er tørrlagte, sier Nilsen.
På motsatt side i partifloraen er heller ikke Rødt fornøyd med regjeringens tiltak.
Sofie Marhaug, stortingsrepresentant og 2. nestleder i energi- og miljøkomiteen, skriver i en pressemelding at regjeringens forslag er «altfor dårlig».
– Nå skal de begynne arbeid med forskrifter og lover. Det er mest rapportering, og lovfesting av et vagt ansvar. Dette er ikke å ta kontroll over kraftselskapene og eksporten, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.