Dette er næringsministerens nye krav til selskaper med staten på eiersiden

– Dette er en stortingsmelding som tar statlig eierskap i vesentlig grønnere og mer fremtidsrettet retning, innledet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fra talerstolen ved Klimahuset i Botanisk Hage i Oslo.

– Det er «people, planet, profit» som gjelder, sa han.

En slik eierskapsmelding som Vestre presenterte fredag, har hver regjering levert hver eneste stortingsperiode siden 2002. Vanligvis forbigås de i relativ stillhet, men i forkant av denne har særlig lederlønningene i statlig eide selskaper vært mye omtalt, blant annet i DN.

Lederlønningene i offentlig eide selskaper har nemlig vært kritisert i årevis, og tilbake i juni varslet Vestre innstramninger på området.

Fredag ble det klart at Vestre og regjeringen vil stramme inn på følgende måte:

• Dersom leder får høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet av de ansatte i organisasjonen, i kroner og øre, må det begrunnes særskilt og legges frem på generalforsamlingen.
• Samtidig innfører regjeringen følgende innstramninger på ledernes bonusordning: Maksimal oppnåelig bonus på 25 prosent av fastlønn i kategori 1-selskaper, og forbud mot lederbonus i kategori 2-selskaper.

– Så hvis medarbeiderne i snitt får en lønnsvekst på 6000 kroner, skal ikke topplederen få mer enn det?

– Hvis topplederen får mer enn det må det begrunnes særskilt, og denne begrunnelsen må legges frem for aksjonærene på generalforsamlingen, sier Vestre til DN.

– Det kommer til å komme sykt mange gode begrunnelser?

– Det får vi se, sier Vestre.

Stabile bonuser

Tilbake i juni kartla DN hvordan lederlønningene har utviklet seg i de største selskapene der staten er inne på eiersiden. Blant funnene var at toppledere i flere av de største statseide og delvis statseide selskapene har hatt nesten dobbelt så høy lønnsvekst som «folk flest» i årene fra 2011 til 2021.

I forbindelse med kartleggingen kom det også frem at flere av topplederne nøt stabile bonuser blant annet takket være eksterne faktorer, som høy oljepris – en faktor lederne naturligvis ikke kan gjøre noe med.

Dette er i strid med statens retningslinjer om at variable godtgjørelser til ledende personer i selskaper med staten på eiersiden ikke skal være resultat av faktorer som høye råvarepriser.

– Hva om begrunnelsen for høyere lønnsvekst enn snittet av medarbeiderne, er høy oljepris?

– Jeg vet du vil jeg skal kommentere det, men det er ikke min jobb å forhandle lønnen. Det er det enkelte selskap og styre som må forhandle med sine ledere, sier Vestre.

Ikke vist nok moderasjon

Vestre mener regjeringens forslag nå vil bidra til å dempe lønnsveksten, og at mange år med snakk om at selskapene skal utvise moderasjon blir gjort til alvor med «å gjøre ytterligere skritt».

– Selskapene skal utvise moderasjon. De skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, sier Vestre.

– Har de ikke vist nok moderasjon tidligere?

– Nei, jeg mener med eksempelet om at halvparten av selskapene staten er eier i ga høyere lønnsvekst enn medarbeiderne, også i prosent, er et eksempel på dette.

– Virker veldig fornuftig

Blant de politiske partiene på Stortinget er flere positive til regjeringens forslag, men det er også en viss skepsis til hva forslaget faktisk vil føre til. Forslaget skal også stemmes over på Stortinget, før det eventuelt blir innført.

– Dette virker veldig fornuftig av næringsministeren. Det er behov for å få lederlønningene under kontroll og sette makt bak kravene. Dette er en marsjordre til styrene, og vi forventer at Vestre tar kraftfulle grep hvis dette ikke blir fulgt opp, sier næringspolitisk talsperson i Frp, Sivert Bjørnstad.

Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SV, synes på sin side at det er «bra med et oppgjør med lederlønnsgaloppen» i selskaper med statlig eierskap, men forteller at man må se nærmere på om Vestre skrur hardt nok til.

– Dette er store ord, men små endringer, sier Linda Hofstad Helleland, næringspolitisk talsperson i Høyre.

Hun mener dette er en fortsettelse av hovedlinjen fra Solberg-regjeringen, både hva gjelder moderasjonsforventninger for lederlønninger, bærekraft og mangfold, men også nivået på det statlige eierskapet. Hun mener også at eierskapsmeldingen blir en avsporing fra det hun sier debatten bør handle om:

– Hvordan vi kan styrke et mangfoldig privat næringsliv. Stadig leser vi om utflytting av norske eiere til andre land og at den politiske risikoen ved å investere i Norge øker. Skattene er foreslått hevet med over 50 milliarder kroner på kort tid, kostnadene øker kraftig og mange bedrifter frykter for at viktige investeringer og arbeidsplasser går tapt, sier hun.

– Vi savner en næringsminister som er opptatt av å løse de store problemene bedriftene nå opplever.

Større klimaforventninger

Gjennom eierskapsmeldingen foreslår regjeringen også en forventning om at selskapene med staten på eiersiden setter mål og setter i verk tiltak for å redusere klimagassutslipp på både lang og kort sikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Sivert Bjørnstad i Frp frykter dette bare vil føre til mer rapportering og byråkrati.

– Dette er nok bare forsmaken på hva som kommer også for resten av næringslivet, sier han.

Totalt har staten direkte eierskap i 70 selskaper, til en samlet verdi på 1179 milliarder kroner ved årsskiftet. Av dette utgjorde 844 milliarder kroner verdien av aksjene staten eier i selskaper notert på Oslo Børs. Dette tilsvarte ved utgangen av 2021 i overkant av en femtedel av verdiene på Oslo Børs, opplyser regjeringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.