– Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, i en pressemelding.

Ifølge Bondelaget betyr avtalen bondeorganisasjonene har inngått med staten at bøndene får full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og betydelig inntektsvekst både i 2022 og 2023.

Bøndenes krav var på 11,5 milliarder kroner, mens staten la frem en pakke på 10,15 milliarder 5. mai.

Avtalen gir en inntektsvekst på 28.400 kroner per årsverk i 2022 utover full kostnadskompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kroner per årsverk i 2023 der 40.000 er tetting av inntektsgap.

Til sammen gir den økte inntektsmuligheter på til sammen 10,9 milliarder kroner sammenlignet med 2022 før oppgjør.

Partene innkalte til pressekonferanse mandag, samme dag som fristen for forhandlingene løp ut. Avtalen ble presentert av landbruksminister Sandra Borch (Sp) og statens forhandlingsleder Viil Søyland og leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Årets jordbruksoppgjør omhandler ikke bare bøndenes inntektsmuligheter for 2023, men også om kostnadskompensasjon for ekstraordinært høye kostnader på blant annet gjødsel og strøm. Oppgjøret var derfor regnet for å være langt mer komplisert enn vanlig.

Staten tilbød 2,4 milliarder kroner for å kompensere for økte kostnader, og det var det samme som bondeorganisasjonene krevde. Det var imidlertid avstand mellom partene når det gjaldt hvor mye bøndene skulle få i inntektsløft.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.