– Det er selvsagt svært beklagelig dersom utlendingsmyndighetene i denne typen saker har tolket loven i strid med det som var intensjonen fra lovgivers side. Vi kan jo ikke se bort fra at det da finnes eksempler på personer som feilaktig har fått avslag på søknad om familiegjenforening, og som også kan ha blitt utvist fra Norge på bakgrunn av dette.

Det sier Masud Gharahkhani, innvandringspolitisk talsperson i Ap.

DN fortalte fredag om hvordan norske myndigheter i et tiår kan ha avvist ektefeller som ville gjenforenes i Norge på feilaktig grunnlag. I behandlingen av en sak tidligere i år har Utlendingsnemnda (UNE) erkjent at føringer i forarbeidene til Utlendingsloven ikke er blitt fulgt. Dette skjedde etter påtrykk fra Sivilombudsmannen.

– Det er justisministerens ansvar å sikre at forvaltningen underlagt henne følger lovene og hun må ta ansvar for at det blir ryddet opp både bakover og at alt heretter gjøres rett, sier Andersen.
– Det er justisministerens ansvar å sikre at forvaltningen underlagt henne følger lovene og hun må ta ansvar for at det blir ryddet opp både bakover og at alt heretter gjøres rett, sier Andersen. (Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix)

I lovverket står det at så lenge et ekteskap er reelt, så skal søknader om familiegjenforening for ektefeller som hovedregel innvilges.

Ap ber justisminister Monica Mæland (H) komme på banen.

– I Norge står rettssikkerheten høyt, og justisministeren har ansvaret for å følge opp at dette ivaretas. Jeg forventer selvfølgelig at justisministeren gjør en grundig vurdering og informerer Stortinget om dette, sier Gharahkhani.

«Svært alvorlig»

Tall fra UDI viser at 891 saker er blitt avslått med bakgrunn i paragrafen der hovedregelen ifølge forarbeidene skal være at søknader innvilges etter 2010.

SVs innvandringspolitiske talsperson og leder av kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen, går enda lenger enn kollegaen i Arbeiderpartiet.

– Feil bruk av lov er svært alvorlig og hvis det er 891 saker som mulig er behandlet feil er dette en stor skandale. Det er veldig inngripende i folks privatliv om det også blir vedtak om utvisning. Viser tydelig at når UDI/UNE har stor grad av skjønn så blir saker tolket veldig strengt. Men hvordan slik feil bruk av lov kan oppstå, må undersøkes.

– Burde UNE og UDI gå gjennom saker på nytt?

– Ja sakene bør gås gjennom på nytt. Myndighetene skal forvalte lovene riktig og i tråd med forarbeidene, sier Andersen, som vil stille justisministeren skriftlig spørsmål om saken.

Gharahkhani sier at avslagene også omfatter rene proformaekteskap, og at han derfor vil være forsiktig med å konkludere om hva som burde blitt resultatet.

Solveig Schytz (nærmest) er Venstres innvandringspolitiske talsperson. Her er hun på en demonstrasjon for barna i Moria foran Stortinget.
Solveig Schytz (nærmest) er Venstres innvandringspolitiske talsperson. Her er hun på en demonstrasjon for barna i Moria foran Stortinget. (Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix)

Press fra regjeringspartier

Også to av Høyres støttepartier i regjering ønsker å følge opp saken. Solveig Schytz er Venstres innvandringspolitiske talsperson.

– Dersom det viser seg at det er saker som er blitt behandlet og som trolig ville fått et annet utfall om man helt fra starten av fulgte de gjeldende lover, forventer jeg at justisministeren følger opp. Det er beklagelig om systemene nok en gang svikter mange av dem som stiller svakest mot en kraftfull motpart, sier hun.

Venstre har flere ganger etterlyst klarere regelverk knyttet til både familiegjenforening og andre saker om opphold i Norge.

– Denne saken kan tyde på at vi trenger å skjerpe et system og regelverk som er lettere å forholde seg til for søkere, men ikke minst også for saksbehandlere, sier Schytz.

Man må legge til grunn at både UDI og UNE behandler alle sine saker samvittighetsfullt i tråd med gjeldende lover og regler, understreker hun.

– Er det slik at det er uklarheter knyttet til forvaltningen av regelverket slik dere løfter så forventer jeg at dette følges opp av justisministeren, sier Torhild Bransdal.
– Er det slik at det er uklarheter knyttet til forvaltningen av regelverket slik dere løfter så forventer jeg at dette følges opp av justisministeren, sier Torhild Bransdal. (Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix)

KrFs innvandringspolitiske talsperson, Torhild Bransdal forteller at hun forventer at eventuelle utfordringer knyttet til endring eller presiseringer av lovverk at dette løftes til Stortinget.

– Når det er sagt så forventer jeg også at Justisdepartementet følger opp som ansvarlig myndighet overfor både direktoratet UDI og klageorganet UNE når det gjelder retningslinjer og etterfølgelse av gjeldende rett og praksis i de ulike saken- også i familiegjenforeningssakene.

– Er det slik at det er uklarheter knyttet til forvaltningen av regelverket slik dere løfter så forventer jeg at dette følges opp av Justisministeren, legger hun til.

Dette sier Frp

Siden 2013 er det Fremskrittspartiet som har styrt Justisdepartementet. Innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim mener feil i slike saker som dette er beklagelig, men at det ikke er hovedproblemet.

– Feil vil dessverre alltid skje i forvaltningen. Vi skal ikke bare sitte og se at det skjer, vi skal prøve å forbedre lovverket. Men hovedproblemet med utlendingsfeltet er at det er et enormt omfang av juks fra søkeres side, sier han.

Justisdepartementet: – Nå får vi avvente

DN har sendt uttalelsene til både UDI og UNE. UDI henviser til Justisdepartementet, der DN har spurt justisminister Monica Mæland om et intervju. I stedet er det statssekretær Hilde Barstad (H) som svarer:

– UNE har ennå ikke tatt stilling til hvilke konsekvenser dette vedtaket skal få for fremtidig praksis. De har, som DN også skriver, en ny sak til behandling nå. Derfor er det litt tidlig av Gharahkhani og Andersen å konkludere. Nå får vi avvente UNEs gjennomgåelse av saken.

Hverken statsråden eller departementet har myndighet til å gripe inn eller påvirke utfallet av enkeltsaker, påpeker Barstad.

– Vi mener at ombudsmannens uttalelse og UNEs omgjøring i denne ene saken ikke gir grunnlag for å slutte at UNE har gjort feil i flere hundre vedtak. Ombudsmannen har uttalt seg både om det rettslige vurderingstemaet og kravene til begrunnelse. Hvilken betydning Sivilombudsmannens uttalelse får i andre saker, vil vi først se når våre beslutningstagere har truffet flere vedtak, sier Ketil Larsen.
– Vi mener at ombudsmannens uttalelse og UNEs omgjøring i denne ene saken ikke gir grunnlag for å slutte at UNE har gjort feil i flere hundre vedtak. Ombudsmannen har uttalt seg både om det rettslige vurderingstemaet og kravene til begrunnelse. Hvilken betydning Sivilombudsmannens uttalelse får i andre saker, vil vi først se når våre beslutningstagere har truffet flere vedtak, sier Ketil Larsen. (Foto: UNE)

– Statsråden eller departementet har heller ikke adgang til å instruere Utlendingsnemnda om lovtolkning eller skjønnsutøvelse. Det er UNE som må vurdere hvordan de skal håndtere den nye saken som er til behandling, og også om det er behov for å endre praksis i disse sakene. Vi må derfor henvise dere til UNE om disse spørsmålene, sier hun.

Juridisk fagdirektør Ketil Larsen i UNE svarer slik på kritikken:

– Vi mener at ombudsmannens uttalelse og UNEs omgjøring i denne ene saken ikke gir grunnlag for å slutte at UNE har gjort feil i flere hundre vedtak. Ombudsmannen har uttalt seg både om det rettslige vurderingstemaet og kravene til begrunnelse. Hvilken betydning Sivilombudsmannens uttalelse får i andre saker, vil vi først se når våre beslutningstagere har truffet flere vedtak.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.