I det gamle klubbhuset til Ondur skiklubb, bygd i 1900, skjenker Rasmus Hansson i en kopp svart presskannekaffe og heller i øko-lettmelk fra Rørosmeieriet.
Siden starten av 80-tallet har han og kona Britt bodd i det gamle tømmerhuset bygd av gran fra tomten inne i Bærumsmarka. I dag har de selskap av huskyen Smilla og en håndfull høner.
– Jeg har hørt at gården nedenfor her var den siste som fikk elektrisitet i Bærum, sier han og peker ned mot nærmeste – og eneste – nabo.
Omgitt av skogen en mild sommerdag, nærmest uten mobildekning, kunne det vært lett å senke skuldrene og innta feriemodus. Men ikke for Rasmus Hansson. Miljøpartiets nasjonale talsmann og eneste stortingsrepresentant lader opp til en valgkamp der partiet blant annet går til valg på å gradvis avvikle olje- og gassektoren innen 15 år.
Tror antallet dobles
For første gang tallfester han antallet ansatte knyttet til oljesektoren som MDG antar vil bli overflødige de neste årene. Fra 2013 til 2016 var tallet nær 50.000, ifølge SSB, og Hansson mener antallet vil dobles.
– Vi er nødt til å ta et ansvar for at næringen er på vei inn i solnedgangen. Sannsynligheten for at det kommer til å forsvinne 50.000 nye arbeidsplasser i neste stortingsperiode er temmelig høy, sier han, og legger til at det vil kunne skje uavhengig av MDGs innflytelse.
– Det er allerede blitt mange arbeidsledige i oljemarkedet, og det mens Høyre og Fremskrittspartiet satt med makten.
«Urealistisk»
MDGs næringspolitikk får slakt fra Statoils tidligere sjeføkonom, nå professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn. Han er uenig i utsagnet om at det vil forsvinne ytterligere 50.000 arbeidsplasser knyttet til oljesektoren.
– Vi kommer neppe opp igjen på aktivitetsnivået som var i 2013-2014, men nå har oljeprisfallet stoppet opp, og utsiktene for aktivitet ser ut til å ha flatet ut og forventes å være stabil eller få et svakt løft de neste tre-fire årene, sier han.
Mohn mener målet om å avvikle all olje- og gassvirksomhet innen 15 år er urealistisk. Han får støtte av Egil Tjåland, leder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU.
– Norge vil fortsatt ha en oljeindustri i 50 til 100 år til, ikke minst fordi så mange olje- og gassfelt er i produksjon eller er i utbyggingsfasen. MDGs mål om å fase ut olje- og gassindustrien er etter min mening helt urealistisk og uforsvarlig. Verden har behov for sikker energitilførsel, sier han.
«Uansvarlig hersketeknikk»
For MDG er ikke fortsatt oljeproduksjon og -bruk et alternativ. Ansatte i oljesektoren skal sluses over til grønne arbeidsplasser og myndighetene skal satse på fornybar energi.
– Men om vi skulle skru igjen kranen i morgen, eller om femten år som dere vil, hvordan skal velferdsnivået opprettholdes?
Hansson setter seg opp i kjøkkenstolen, hever stemmen og kjører pekefingeren i bordet.
– For det første, slutt å leke at Miljøpartiet De Grønne sier at vi skal skru igjen oljekranen i morgen, mange sier det, men det er rett og slett en uansvarlig hersketeknikk som bagatelliserer folks standpunkter ved å karikere dem. Vi har aldri noensinne sagt at vi skal skru igjen oljekranen i morgen. Det er det alle de andre som sier, tordner han, og fortsetter med motargumenter som lav oljepris, overproduksjon, lavere etterspørsel og klimaavtaler.
– Hele vitsen med Parisavtalen er å få vekk kull, olje og gass, som er det som skaper klimaproblemene, sier Hansson, og legger til at Norge ikke kan kreve at andre land skal slutte med det, mens vi fortsetter selv.
Stiller ultimatum
I utgangspunktet ville sentralstyret og programkomiteen at avviklingen av næringen skulle skje over 20 år, men et flertall gikk på landsmøtet i mai for Grønn Ungdoms forslag om at utfasingen skal gå over en femtenårsperiode.
Hansson sier at partiet tar hensyn til at noen felt fortsatt produserer i 2032, men de stiller ultimatum om at de ikke støtter en regjering som åpner nye oljefelt på norsk sokkel.
– Hva tjener partiet på at du stiller ultimatum?
– Klargjøring. Det har alltid vært en så klokkeklar del av Miljøpartiet De Grønnes politikk, at vi ville bli fullstendig ugjenkjennelige hvis ikke det var en klar forutsetning, sier han.
MDG er blokkuavhengige. Det eneste partiet de har sagt at de ikke kommer til å samarbeide med, er Fremskrittspartiet.
– Vår blokkuavhengige strategi er nettopp at vi vil utfordre begge parter med samme program, og så må vi se hvem som har mest å by på.
– Om du måtte velge i dag, ville det blitt Høyre-Venstre-KrF eller Arbeiderpartiet-Senterpartiet?
– Jeg vil ikke velge i dag, jeg vil forhandle med dem.
Stiller for Akershus
Hansson ble i 2013 den første MDG-politikeren som kom inn på Stortinget, men etter høstens valg er han ikke sikret plass. I år stiller han for Akershus, mens MDGs andre politiske talsperson, Une Aina Bastholm, stiller for hovedstaden.
– Det ville vært en opptur å komme inn for Akershus, som jo er fylket mitt, men jeg er ikke sikker på at jeg kommer inn. Jeg er en person som synes det er morsomt å ta sjanser, sier han.
I tillegg til at Bastholm kan bli partiets eneste stortingskandidat, går hun ut i permisjon etter valget. I et intervju med VG tidligere i sommer, fortalte hun at hun venter barn, og annenkandidat for Oslo MDG, Per Espen Stoknes, vil komme inn som hennes vikar. Hansson har troen på MDG-ferskingen.
– Per Espen er klimapsykolog og er en av Norges mest interessante tenkere innen bærekraftig økonomi og næringsliv. Han vil bli et spennende tilskudd på Stortinget.(Vilkår)