–Nafta er den verste avtalen noensinne, tordnet Trump under valgkampen, og lovet en kraftig reforhandling av frihandelsavtalen fra 1994 mellom USA, Mexico og Canada.
Han krydret gjerne refsingen av Nafta med stadige angrep på Mexico og meksikanere, som voldtektsmenn og narkosmuglere som man måtte bygge en mur mot. På Mexicos regning.
– Det er fifty/fifty. Vi kunne like godt kastet mynt om Naftas fremtid og overlevelse, sier Antonio Ortiz-Mena.
Den meksikanske økonomiprofessoren var i åtte år sjef for økonomi- og handelssaker ved den meksikanske ambassaden i Washington og er ekspert på Nafta. Han er nå direktør ved Albright Stonebridge Group, en tenketank i Washington som ledes av USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright.
Benedicte Bull, Latin Amerika-ekspert og professor ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo, er ikke optimist:
– Det ser ikke særlig lyst ut, og forhandlingsklimaet er dårlig. Det ser mørkere ut nå enn jeg trodde det ville bli på forhånd.
Det er særlig ultimative og urealistiske krav fra amerikanerne som gjør at hun tror det blir vanskelig for Nafta å overleve.
«Opprørt, skuffet, overrasket»
– Trump hjelper ikke. Hans stadige twittermeldinger og uttalelser gjør ting vanskeligere, og de reduserer løsningsrommet, sier Ortiz-Mena.
Ortiz-Mena mener Nafta har vært bra for alle medlemslandene, og at samarbeidet mellom USA og Mexico de siste 25 årene har vært preget av partnerskap og suksess. Derfor rammer også Trumps angrep så tungt, fordi venner og naboer gjerne løser uenighet gjennom samtaler og dialog.
– De fleste meksikanere har et nært forhold til USA, og millioner av meksikanere har slektninger i USA. Men det er ikke til å komme bort fra at meksikanernes forhold til USA det siste året er blitt meget negativt, sier Ortiz-Mena.
Trumps angrep gjør også jobben vanskeligere for meksikanske politikere, spesielt nå som Mexico går inn i et valgår. Ingen vil gi inntrykk av at de lar seg presse eller diktere av USA og Trump, noe som reduserer mulighetene for kompromisser og gode forhandlingsløsninger.
– Trumps press virker derfor mot sin hensikt, fastslår Ortiz-Mena.
«Modernisering»
Men Trump har vært avgjørende for at det nå pågår forhandlinger for fullt om Nafta, innrømmer Ortiz-Mena. Akkurat nå pågår femte forhandlingsrunde i Mexico, før de neste rundene i USA og Canada.
Men Ortiz-Mena er ikke med på at det er snakk om en reforhandling av Nafta.
– Det er snakk om en modernisering av avtalen, noe alle visste var nødvendig etter over tyve år, sier Ortiz-Mena.
Han sier fordelen nå er at alle de tre landene raskt kunne stable på bena tekniske forhandlingsteam. Disse fagfolkene er i stor grad de samme folkene som satt og forhandlet om handelsavtalen for Stillehavsområdet – Trans-Pacific Partnership (TPP) – som Trump trakk USA fra like etter at han ble president.
– Dette er meget kompetente folk som er eksperter på å finne løsninger. Men politikken og stadige utspill fra den amerikanske ledelsen om at Nafta har skylden for omtrent alt som er trist og leit her i verden innsnevrer deres muligheter, sier Ortiz-Mena.
Trump har stadig truet med å trekke USA fra Nafta, hvis ikke USA får bedre betingelser. Selv om det er tverrpolitisk enighet i Mexico om at Nafta er bra, understreker Ortiz-Mena at dette ikke gjelder for enhver pris.
Ortiz-Mena håper USA vil vise nødvendig fleksibilitet i forhandlingene, og slutte å feilaktig gi Nafta og Mexico skylden for alle problemene i USA.
– At enkelte arbeidsplasser i USA forsvinner skyldes økt produktivitet, effektivitet og teknologi, og til en viss grad import fra særlig Kina. Mexico får feilaktig skylden, sier Ortiz-Mena.
Haster med løsning
Opprinnelig satset partene på å ha klar en ny avtale innen nyttår, men denne tidsplanen har sprukket for lengst. Ortiz-Mena sier håpet nå er mars neste år, men at også dette skal holde hardt.
– Da starter valgkampen foran valget i Mexico i juli, og deretter er det mellomvalg i USA i november. I denne perioden er det ikke åpning for store politiske avgjørelser, sier Ortiz-Mena.
Han påpeker at kun halvparten av jobben er gjort når avtalen er ferdigforhandlet. Etterpå gjenstår en lag og tung prosess med å godkjenne avtalen politisk. En slik ratifiseringsprosess tar særlig lang tid, minst et år, i USA og Mexico som har føderale styringsordninger.
Han avviser at Mexico trenerer forhandlingene, og satser på at Trump er borte om tre år.
– Det ville være uansvarlig, og en forbedret Nafta-avtale er i alles interesse. Men Trump har det nok mer travelt enn Mexico, sier Ortiz-Mena.
Bilaterale avtaler
Han fremholder at det heller ikke behøver å bli noen katastrofe om Nafta faller. Omtrent halvparten av handelen mellom USA og Mexico reguleres av Verdens handelsorganisasjon (WTO), og at mye kan løses med bilaterale avtaler.
– Men det er klart at alle vil tape hvis Nafta skrotes, i hvert fall på kort sikt. Men jeg har tro på at man kan finne en løsning, men da må USA innse at Mexico er en del av løsningen, ikke problemet, sier Ortiz-Mena.
Han minner om at det står mye på spill også for USA, som i dag eksporterer mer til Mexico enn samlet til alle Bric-landene (Brasil, Russland, India og Kina), at Texas eksporterer mer til Mexico enn det hele USA gjør til Kina, og at Mexico er det største eksportmarkedet for over halvparten av de amerikanske delstatene.
Hva så med muren?
Ortiz-Mena har problemer med å holde seg alvorlig når det blir spørsmål om Trumps famøse grensemur. Men han tar seg raskt inn igjen.
– Muren kommer aldri til å bli bygget i sin helhet, det blir altfor dyrt. Men bordet fanger for Trump, og muren blir en selvoppfyllende profeti. Segmenter av muren blir helt sikkert bygget, og Trump får sine skrytebilder. Dette i seg selv er alvorlig, ikke minst følelsesmessig for forholdet mellom Mexico og USA. Men muren løser ingenting, hverken illegal immigrasjon, smugling eller andre problemer, sier Ortiz-Mena.
Når det gjelder betaling for muren, uansett form eller lengde, er han krystallklar.
– Jeg kan garantere at Mexico aldri kommer til å betale for muren!(Vilkår)
