Da Narendra Modi ble valgt til Indias statsminister i 2014 lovte han å gjennomføre dype reformer i den indiske økonomien og samfunnet. Målet er å skape en økonomisk vekst på over åtte prosent i året. Det er fortsatt et stykke igjen, men Modi evner å overraske.

Kontantøkonomi

For knappe to uker siden ble sedler pålydende 500 og 1000 rupi (65 og 130 kroner) gjort ugyldige i India. Dette skjedde uten forvarsel. Sedlene kan veksles inn i banker og andre steder de neste ukene, men kan ikke benyttes som vanlig betalingsmiddel.

– Dette har ført til kaos. Det har vært lange køer i bankene. De har holdt åpne til langt på kveld. Det er langt igjen før situasjonen normaliseres, sier India-økonom Suvodeep Rakshit hos meglerhuset Kotak Securities i den indiske finanshovedstaden Mumbai til DN.

Sedlene er blitt erstattet med nye 2000 rupi- og 500 rupi-sedler. Gamle sedler kan veksles inn. De som kommer med over 30.000 kroner i kontanter har et forklaringsproblem og må fylle ut skjema som innrapporteres til skattemyndighetene. De skal hvitvasking til livs.

– Det siste tiåret har den svarte økonomien vokst raskt. India er en kontantøkonomi. Vi anslår at mellom 70 og 90 prosent av alle transaksjoner foretas med kontanter. Forfalskede sedler har også vært et problem, sier Rakshit.

Stor svart økonomi

Ifølge sentralbanken utgjør sedler pålydende 1000 rupi 86 prosent av alle sedler i omløp. Myndighetene har ønsket at disse erstattes med de nye 2000 rupi-sedlene som er tilgjengelig i banker og postkontorer.

– Problemet nå er at nesten ingen vil ta imot 2000 rupi-sedler. Nesten alt av transaksjoner gjøres med 100 rupi-sedler (13 kroner), sier Rakshit.

Sentralbanken har trykt nye sedler verdt over 350 milliarder kroner. Minibankene må omprogrammeres for å kunne ta i bruk de nye sedlene og det er satt begrensninger på uttak av de nye sedlene for å hindre at inderne legger til side nye sedler.

– De ønsker å flytte transaksjoner over til bankene. Det er ikke gjort over natten. De vil fjerne penger som ikke har lovlig opprinnelse. Det er det mye av. Den svarte økonomien er svært stor i India, sier Rakshit.

India forsøkte noe tilsvarende i 1946 og 1978. Da ble sedler pålydende 500, 1000 og 10.000 rupi fjernet fra sirkulasjon. Også den gangen var målet å komme den svarte økonomen til livs – og spesielt hos politikere som hadde kofferter med kontakter.

«Ingen effekt»

Det antas at en tredjedel av den indiske økonomien er svart. Indias bruttonasjonalprodukt var på 2050 milliarder dollar i 2015 og vokser med rundt syv prosent i året.

– Dette har absolutt ingen effekt på sirkulasjonen av svarte penger. Premisset om at det å fjerne sedler vil redusere ondet er galt. Folk stabler ikke kontanter hjemme. De plasserer pengene i hemmelige bankkontoer i Sveits, sier professor Abhiroop Sarkar ved Indian Statistical Institute til nyhetsbyråer IANS.

Opposisjonspartiet Bahujan Samaj mener at regjeringen har skapt en krisesituasjon i landet, og at de nye reglene rammer de fattigste hardest.

Digital mobilbetaling

Ifølge regjeringen er dette en del av reformarbeidet for å øke statens inntekter ved å få høyere skatteinntekter. I 2013 leverte 28,7 millioner indere selvangivelse. 12,5 millioner betalte skatt – tilsvarende én prosent av befolkningen.

– Jeg vil heller si at de har en mulighet til å øke beskatningsgrunnlaget. Det er ikke sikkert at det vil føre til økte skatteinntekter. Dette er et av flere tiltak de vil igangsette, blant annet innføring av en standardisert merverdiavgift for hele India, sier India-økonom Rakshit.

– Hvorfor fjernes og erstattes sedlene akkurat nå?

– Det er et åpent spørsmål. Det er sikkert 100 ulike årsaker, men det ligger ikke politikk bak. Dette er et forsøk på å hjelpe økonomien på lang sikt. Siden Modi ble satt inn som statsminister, er det blitt åpnet over 280 millioner nye bankkontoer. Flere har mulighet til å bruke banksystemet, sier Rakshit.

– Åpner dette for nye muligheter for India og den indiske økonomien?

– Klart, det. Bruk av digitale betalingsmåter via blant annet mobiltelefoner er i ferd med å spre seg. Dette vil på sikt endre kontantsamfunnet slik det er nå, sier Suvodeep Rakshit hos meglerhuset Kotak Securities.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.