– Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å forandre arbeidslivet med lengre arbeidsuker. Denne arbeidsuken er godt innarbeidet, og en har lignende arbeidsuke i land vi kan sammenligne oss med, sier Kjell Gunnar Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

Statminister Erna Solberg advarte tirsdag om at hvis det ikke skal kuttes i velferden i fremtiden, må flere begynne å jobbe lenger.

– Det er regjeringens viktigste jobb. Til sammenligning må normalarbeidstiden øke fra 37,5 timer til 43 timer i uken hvis sysselsettingsandelen holdes på dagen nivå, sier Solberg til NTB.

Statsminister Erna Solberg innledet Arendalsuken med å advare om at 43-timers arbeidsuke kan bli nødvendig i fremtiden.
Statsminister Erna Solberg innledet Arendalsuken med å advare om at 43-timers arbeidsuke kan bli nødvendig i fremtiden. (Foto: Gunnar Lier)

Salvanes sier derimot at innføringen av åttetimers arbeidsdag - hvor man har en tredeling av døgnet, med arbeid, fritid og søvn - har vært et mål for folk i arbeid, drevet frem av arbeiderbevegelsen, de siste hundre årene.

– Dette var, og er, en felles målsetting i hele den vestlige verden, sier Salvanes.

Når det kommer til å få flere i arbeid, sier Salvanes at det er flere deler av det spørsmålet.

– Det ene er å få flere i arbeid, og ikke minst få flere til å jobbe lenger. Dette er vanskelig. Men vi har hatt en særlig negativ utvikling i Norge både ved at færre deltar i arbeidslivet eller er i arbeidsstyrken, og ikke minst mange unge.

NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes sier syketrygden i Norge er over gjennomsnittet i forhold til land vi sammenligner oss med.
NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes sier syketrygden i Norge er over gjennomsnittet i forhold til land vi sammenligner oss med. (Foto: Eivind Senneset)

– Færre arbeider også til vanlig pensjonsalder, der uføretrygd har økt, igjen særlig for unge menn, og vanlig førtidspensjonering har økt og dekker nå mange flere grupper enn hva en opprinnelig tenkte. Syketrygd er også over gjennomsnittet i forhold til land vi sammenligner oss med.

Salvanes sier man kan gå via regelverket for å nå målet om å sysselsette flere.

– Med en helsetilstand i befolkningen som er fullt på høyde med det beste i verden, må det være mulig med innskjerping av regler og samtidig beskytte spesielt utsatte grupper med særlig hardt og helseutsatt arbeid, sier han.

BI-professor: «Ingen velferd uten arbeid»

Erling Røed Larsen, professor II i samfunnsøkonomi ved BI og forskningssjef i Eiendomsverdi, sier Solbergs regnestykke er viktig.

– Det er nemlig arbeidstimer som er basis for all velferd i Norge. Dermed er det om å gjøre å få alle med på tankegangen om at vi ikke får velferd uten arbeid, sier Røed Larsen.

Han sier det derimot ikke er lett å få flere i arbeid.

– Med en arbeidsledighet på 3,8 prosent, er det ikke lett å få den langt videre ned. Det er ikke mulig å få ledigheten på null prosent. Det hadde jo måttet innebære at enhver nyutdannet gikk rett i jobb og enhver som sluttet i én jobb, måtte gå direkte inn i ny jobb, sier han.

– Imidlertid har vi i Norge mange i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsstokken. De er altså hverken i arbeid eller i arbeidsledighetskøen. Det er om å gjøre å få så mange som mulig av dem inn i arbeidsstokken. Det handler om sosialpolitikk, helsepolitikk, inkluderingspolitikk, infrastruktur og insentivordninger.

Erling Røed Larsen, professor II ved BI sier det er vanskelig å få ned arbeidsledigheten fra 3,8 prosent.
Erling Røed Larsen, professor II ved BI sier det er vanskelig å få ned arbeidsledigheten fra 3,8 prosent. (Foto: Gorm K. Gaare)

Røed Larsen forteller at det skrives mange fagartikler om man hvordan kan man kan få til lav arbeidsledighet og høy sysselsettingsandel.

– Kjernen er å innrette samfunnsøkonomien slik at den koordinerer arbeidsgiveres behov med arbeidstageres ferdigheter raskt og oversiktlig. Og: Utdanning og etterutdanning. Inkludering. Omstrukturering.

«Det knaker i sammenføyningene»

Under Arendalsuken advarte Erna Solberg også mot å gjøre arbeidsuken kortere. Flere partier, inkludert Rødt, SV og MDG, har gått inn for sekstimersdagen. Det er ikke realistisk enda, ifølge Røed Larsen.

– Muligens kan den bli det, hvis produktiviteten øker. Stikkordene er AI (kunstig intelligens, red.anm.), it, roboter, teknologi. Her er regnestykket som underbygger viktigheten av arbeidstimer: Norges befolkning lever 46 milliarder timer per år. Vi jobber fire milliarder timer per år. Hver arbeidstime skal altså betjene nesten 12 levetimer. Det knaker i sammenføyningene, for arbeidstimene skal gi oss skole, helse, veier, forsvar og materiell levestandard.

Han forteller at sekstimersdagen innebærer at vi går fra fire milliarder arbeidstimer til omkring 3,2 milliarder arbeidstimer.

– De 800 millioner tapte timene innebærer enormt stor reduksjon i tjenester fra lærere, leger, sykepleiere, veiarbeidere, politi. Vi kan da bare beholde velferden om vi blir mer produktive.

– Det viktigste er å få flere i arbeid, sier UiO-professor Steinar Holden.
– Det viktigste er å få flere i arbeid, sier UiO-professor Steinar Holden. (Foto: Hanna Kristin Hjardar)

Steinar Holden er økonomiprofessor ved UiO, med blant annet lønnsfastsettelse og arbeidsmarkedet som ekspertområder. Han påpeker at flere i Norge allerede jobber over normalen.

– Det er en del som jobber mer enn 40 timer i uka allerede, og jeg tror ikke det er realistisk at denne andelen økes betydelig, sier Holden, og legger til:

– Det viktigste er å forsøke å få flere i arbeid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Bahareh Letnes: - Per er arbeidsledig. Hva skal jeg med Per da, hvis jeg er spion?
Her er noe av det som ble sagt under Per Sandberg og Bahareh Letnes’ opptreden under Arendalsuka tirsdag.
02:31
Publisert: