Uro var temaet for årets NHO-konferanse. Krig, kraftig renteoppgang, og en uhyggelig gjenforening med høy inflasjon for første gang på flere tiår.
Dette var også viktige samtaletemaer under fjorårets konferanse, som ble arrangert i mai med temaet «en ny morgendag». Den gang var Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund svært bekymret for fremtiden.
– Det kan bli en langvarig inflasjon, som igjen kan forårsake en resesjon. Den jevne konsument får mye høyere utgifter, mange sitter med veldig høye lån, og selv i rike Norge kan det bety mye dårligere privatøkonomi, sa Skogen Lund.
Hun er ikke noe mindre bekymret i dag.
– Det er utrolig mye som tyder på at det skal bli vanskeligere før det blir bedre. Kanskje kan man tenke at det er så åpenbart at det er priset inn og kalkulert på en slik måte at vi evner å snu det, men jeg stålsetter meg for at det blir tøffere, sier Skogen Lund.
– Utrolig viktig
I lunsjpausen slo hun av en prat med avtroppende sjef i Finans Norge, Idar Kreutzer, som fra 1. mars vil bli en del av toppledergruppen i NHO.
– Dette kommer ikke til å gå fort over. Det blir tøft i 2023, og det også meget vel bli tøft i 2024. Det viktige for Norge er om dette blir en hard landing eller en myk landing, sier Kreutzer.
Det får ham inn på det aktørene kanskje var aller mest opptatt av under årets konferanse: forutsigbarhet og stabile rammevilkår, eller snarere mangelen på det.
– Nå er det utrolig viktig at vi ikke gjør politiske vedtak som gjør at vi påfører oss selv en hard landing. I høst har vi sett en lang rekke tiltak som har vært preget av hastverk, vært dårlig forberedt og kommet overraskende på. Det gjør at man nasjonalt og internasjonalt har begynt å snakke om politisk risiko, sier Kreutzer.
Skogen Lund skyter inn:
– Regjeringen smeller til med skatteskjerpelser på et tidspunkt hvor en ganske stor del av bedriftene går tøffere tider i møte. Bare den økte arbeidsgiveravgiften koster Schibsted 40 millioner kroner, og vi vet at medieøkonomien går tøffe tider i møte. Det er det aller siste vi trenger i en sånn situasjon.
– Ganske brutalt
Norwegian-sjef Geir Karlsen sier det er makrosituasjonen, men særlig rammebetingelser som diskuteres på konferansen.
– Det som har skjedd i det siste er et lite sjokk, med endringer i skatter og avgifter som er ganske brutalt. Endringene skjer over veldig kort tid, og man bør stille spørsmål ved om det er godt nok vurdert, sier Karlsen.
For Norwegians del er han mest opptatt av passasjeravgift og co₂-avgift, men han snakker på generelt grunnlag.
– Så er det veldig viktig at vi ikke får en annen behandling enn våre konkurrenter får. Vi må ha like konkurransevilkår, sier Karlsen.
Slo tilbake
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre gikk i forkant av konferansen ut i DN for å slå tilbake mot påstandene om at Ap er næringsfiendtlig.
– Jeg vil ikke ha dette hengende på oss! Det er feil og helt i strid med det som engasjerer oss, sa Støre.
Om lakseskatt, kraftskatt og økt arbeidsgiveravgift, sa han:
– Det er en del av det rettferdige spleiselaget som vi har. Når du får ekstraordinære kraftinntekter, er det rimelig at fellesskapet fordeler det på en rettferdig måte. Når du har svært høye inntekter basert på en naturressurs i Norge, har vi en tradisjon fra olje og gass og vannkraft at vi har en grunnrenteskatt. sa Støre og argumenterte med at rettferdig fordeling «er et grunnlag for et produktivt verdiskapende Norge med variert næringsliv i hele landet».
– Staten må være med
– Jeg er ikke enig med Frithjof i det hele tatt. Vi er opptatt av at bedriftene skal drive for egen regning og risiko, men det privat sektor er opptatt av, er rammebetingelser som gjør det mulig å etablere seg og drive lønnsomt. På en del nye industrier må staten også være med på risikoavlastningen, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.
– Hvorfor må staten det?
– Det har staten gjort tidligere også. På noen områder vil løftet være for stort for den enkelte bedrift.
– Veldig dumt
Høyre suser oppover på meningsmålingene. På spørsmål om hva Solberg tror hun ville gjort bedre som statsminister i disse tider, svarer hun at det er vanskelig å si noe uten å «virke ufyselig hoverende».
– Vi har noen andre politiske svar på noen spørsmål enn det regjeringen har, men noen av de store utfordringene ville vært de samme. Men vi ville ikke laget så mye hjemlig uro rundt skattesystemet som det regjeringen har gjort. Å møte uro ute med mer uro hjemme, det er veldig dumt for arbeidsplasser og investeringsvilje, sa Solberg på vei inn på konferansen torsdag.
Retorikk-kritikk
I tillegg til det generelle skattetrykket, er det flere som har pekt på uforutsigbarhet og frykt for morgendagens skattesystem som en årsak til at mange rike i fjor flyttet til Sveits.
– Jeg har forståelse for at folk flytter hvis de må tømme bedriften for å betale skatt. Den største utfordringen er at Norge som lokasjon for investeringer blir mindre attraktivt gjennom det regjeringen gjør, sier Solberg.
Schibsted-sjef Skogen Lund er bekymret for tilliten mellom næringsliv og politikere.
– Det går like mye på retorikken, det å sette grupper opp mot hverandre. Offentlig og privat, fattig og rik. Jeg synes det er en skummel tilnærming.
Også statsminister Støre tok opp dette i intervjuet med DN onsdag. Han var skeptisk til at høyre- og venstresiden setter merkelapper på hverandre, og sa at han «kommer aldri til å bruke et negativt ord om de som har skapt store verdier, er blitt rike».
Retorikken i høstens skattedebatt har vært preget av ulike beskrivelser av skatteflyktningene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa blant annet da Røkke flyttet til Sveits at han «så på det som sin største oppgave å fylle frakkeföret med mest mulig penger å rømme landet med».
Om tonen i debatten svarer hun følgende i dag:
– De synes jeg ikke synd på. At de som ikke vil betale skatt flytter til lavskatteland - det ser vi rundt om i hele Europa, og jeg synes det er trist at de ikke vil bidra med på å finansiere det som skal være velferdsstaten.
– Er de usolidariske?
– Ja, det synes jeg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.