Fredag kom regjeringen med sin plan til strømstøtten for næringslivet. Regjeringen går for målrettet direktestøtte til de bedriftene som sliter mest gjennom en søknadsbasert og rammestyrt ordning administrert av Enova. I tillegg til en låneordning.
Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordningen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket.
– Det er for tidlig å avslutte ordningen allerede ved nyttår. Vi er usikre på om regjeringen egentlig har oppfattet alvoret i situasjonen. Vi vet allerede nå at mange bedrifter går en svært krevende vinter i møte, og det vil nok også være tilfellet i januar og februar. Bedriftene trenger forutsigbarhet, etter mange måneder med usikkerhet. Det vil i tillegg ta tid å etablere et velfungerende marked for fastprisavtaler og få på plass ENØK-tiltak, så antagelig vil det være behov for støtte frem mot neste sommer, sier Astrup.
Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november. Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023.
– Når det er sagt, er jeg glad for at regjeringen endelig har landet på en strømstøtteordning for bedriftene, som Høyre har bedt om siden før jul i fjor. Regjeringen er bakpå, og det skyldes at de har brukt mer tid på å se i bakspeilet enn å se den krisen som ligger foran oss, sier Astrup.
De viktigste punktene fra regjeringens pakke er:
- Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
- En lånegarantiordning der staten tar 90 prosent av risikoen
- Bedrifter hvor strømkostnadene er minst tre prosent av omsetningen i perioden, kan få søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak. Ordningen skal administreres av Enova.
- Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.
– Ufattelig svakt
FrP-leder Sylvi Listhaug mener regjeringens foreslåtte strømpakke for bedrifter ikke holder mål. Hun frykter et ras av konkurser, utflagging og redusert verdiskaping dersom pakken ikke styrkes vesentlig i Stortinget. Frp mener makspris på strøm vil gi bedriftene nødvendig forutsigbarhet.
– Dette er ufattelig svakt. Regjeringens vente å se-holdning er blitt erstattet av en rødgrønn oppskrift på konkurser, utflagging og tapt verdiskaping. Støre og Vedum gambler med norske arbeidsplasser i frykt for å gi et svært lite antall av bedrifter noen kroner for mye. Dette er et ufattelig høyt spill med norske arbeidsplasser. Jeg syns at det er ufattelig at NHO og LO har gitt sin tilslutning. Det er å svikte norske bedrifter og arbeidsplasser, sier Listhaug.
Hun mener at få av tiltakene som ble lagt frem, vil ha noen umiddelbar virkning for bedriftene som sliter.
– Det henger ikke på greip at Ap og Sp tilbyr bedrifter som sliter enda mer gjeld. Det er ingen av bedriftene jeg har møtt som er positive til en statlig låneordning. Å låne penger til forbruk vil sende dem rett til luksusfellen. Frps modell med makspris på 50 øre ville ha gitt en rask effekt og ført til nødvendig forutsigbarhet for næringslivet, sier Listhaug.
Skeptisk til direktestøtte
MDG-topp Lan Marie Berg mener det er positivt at regjeringen kommer med en «avgrenset og målrettet ordning for næringslivet».
– Men MDG hadde håpet at de også hadde kommet med en storstilt pakke med energisparingstiltak både for husholdningene og næringslivet, sier Berg i en epost til DN.
SV er ett av partiene som har vært sterkt kretisk til direktestøtte for næringslivet. Nestleder i SV Torgeir Knag Fylkesnes, gjentar skepsisen og peker på at konsekvensen kan bli overføringer til store bedrifter som ikke siter.
– Vi ser at regjeringen har kommet frem til en kombinasjon av låneordning og generell støtte, som vi nå skal vurdere konsekvensen av.
– Det er viktig at ordningen hjelper de bedriftene som sliter mest. Det skytes inn store summer i denne strømstøttepakken, da må den treffe. Vi vet av erfaring med koronastøtten at det er vanskelig å lage en treffsikker ordning, så det kommer vi til å følge med på.
Frykter konkursras
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at regjeringens forslag ikke løser den grunnleggende strømpriskrisen for hverken folk eller næringsliv. Han frykter derfor et konkursras.
– Vi frykter fortsatt et ras av permitteringer og konkurser for seriøse bedrifter, spesielt i næringer som har basert seg på at tilgangen på rimelig energi fra norsk vannkraft er en konkurransefordel og et fellesgode i Norge, sier Moxnes.
Han mener peker på at det foreslåtte kortsiktige energitilskuddet først slår inn over 70 øre og begrenser seg til en andel av prisen, og mener derfor at strømmen fortsatt vil bli svært dyr i forhold til hva som er «normalt» i Norge.
– En kortsiktig støtte, med utsikt til å tegne fastprisavtaler til markedspris rundt nyttår, gir ikke den sikkerheten som trengs.
Venstres Guri Melby er også bekymret for treffsikkerheten, særlig når det gjelder små- og mellomstore bedrifter.
– Ordningen virker lite treffsikker og byråkratisk. Venstre har vært veldig opptatt av at vi må få på plass en ordning som møter bedriftenes behov og regjeringen har vært bakpå i hele år. Vi forventer at regjeringen kontinuerlig evaluerer ordningen for å gjøre det lettere for de små å søke, slik at vi sikrer at de småbedriftene som virkelig trenger det, får støtte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.