Bedriftsledere har langt lavere tillit til rikspolitikere enn befolkningen for øvrig, skal vi tro NHOs medlemsundersøkelse. Der sier 73 prosent av de spurte fra næringslivet at de har ganske eller svært liten tillit til regjeringsmedlemmer.
– Dette er et varsko. Tillit er ikke noe vi kan ta for gitt, men noe vi må gjøre oss fortjent til. Nå står vi midt i en valgkamp. Og målingen viser at tillit er noe de er bedre på lokalt enn vi er sentralt. Vi har noe å lære av lokalpolitikere, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.
Og riktignok: Tilliten til kommunepolitikere er langt høyere, ifølge undersøkelsen.
41 prosent oppgir å ha ganske eller stor tillit til sine lokale politiske representanter. Almlid vil være forsiktig med å trekke konklusjoner, men sier den sviktende tilliten til rikspolitikere kan handle om to ting: Selve politikken, samt hvordan den fremføres.
– Jeg møter sjelden politikere som vil næringslivsledere vondt. Samtidig opplever vi at det politiske ordskiftet er blitt tøffere nasjonalt. Når bedriftene hører LO-ledere bruke merkelapper som bendelorm og velferdsprofitør, så er det veldig langt unna det gode samarbeidet som de faktisk opplever ute i kommunene. Det kan jo være en forklaring på at tilliten er større lokalt, sier Almlid.
– Og bedriftsledere er det tusenvis av i Norge. De ønsker å bli behandlet på en skikkelig måte, legger han til.
Slår tilbake
«Bendelormsøkonomi» er ikke brukt av LO-leder Peggy Hessen Følsvik, men sto i en rapport utarbeidet av Fagforbundet. Selv har LO-lederen både én og to ting å si om NHO-sjefens egne ordvalg.
– Jeg har registrert at NHO og flere mener vi er for harde i ordvalgene når vi omtaler politikkområder der det er uenigheter oss imellom. Og så ser det ut til at høyresiden og NHO har en bevisst strategi om å snakke mest mulig om retorikk istedenfor å diskutere politikk. Vi kan godt diskutere hvilke ord som brukes, men det er faktisk mange som har stor profitt på velferd. Er det da galt å omtale dette som velferdsprofitører, spør Følsvik og forsetter:
– Er det verre enn å si at regjeringens politikk er «som gift», karakterisere regjeringens politikk som «næringsfiendtlig» eller si at regjeringen «angriper private eiere», slik Ole Erik Almlid har gjort?
Næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, sier at Norge er og skal være et samfunn bygget på tillit.
– Vi vet hvor viktig det er med en god dialog med næringslivet, koronastøtteordningene, strømstøtten, krisepakkene etter invasjonen av Ukraina og den aktive næringspolitikken hadde ikke kunne skjedd uten et godt samarbeid med næringslivet og høy tillit mellom politikerne og partene i arbeidslivet, sier han.
Forutsigbarhet
Almlid selv mener det er politikken som gjelder. Da statsministeren het Erna Solberg ble det kraftige kutt i skatten for både de rikeste og for selskapene deres. Støre-regjeringen har strammet til formuesskatten og innført flere skatter og avgifter, som grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen og en midlertidig høyere arbeidsgiveravgift. Det liker NHO-sjefen dårlig.
– Bedriftene trenger forutsigbarhet. De store skatteøkningene i fjor høst skremte nok mange. Det kan hende man tjener på å gjøre det litt mer kjedelig denne gangen. Så tror jeg dialog er nøkkelen, at politikerne passer på å alltid ha dialog før de vedtar store endringer.
– Kunne de gjennomført den samme politikken, bare med finere ord?
– Det er politikk som gjelder. Men det betyr noe hva man sier også. Som en bedriftsleder sa, man mister motivasjon når man får merkelapper som mistenkeliggjør hvorfor han driver bedriften sin.
– Tillit har vært en kapital i Norge. Det fortrinnet må vi beholde. Hvis vi på sikt opplever at tilliten ikke er der, skader vi muligheten til omstilling. Vi må ha et ordskifte om tillit. Vi kan ikke ta det for gitt.
– Negativ effekt
– Kan man ikke snu på det? For å opprettholde tillit må næringslivet bidra med litt mer skatt, når folk flest sliter?
– Jeg mener det er naturlig og legitimt å stille det spørsmålet. De store skatteinntektene som kommer til fellesskapet, enten det er fra eierbeskatning eller selskapsskatt, er veldig viktig for å finansiere det Norge vi kjenner. Men det finnes en grense for det. Går du for langt får du en negativ effekt. Der er vi nå. Man må skattlegge slik at man får en god fordeling, men ikke på en måte som gjør at man senker farten i næringslivet.
Ap-politiker Kjølmoen sier at mange kan føle på usikkerhet når det skjer store endringer, og nevner det han mener er vingling i skattepolitikken hos opposisjonen.
– Om vi tar skatt på havbruk som eksempel, så har regjeringspartiene vært tydelige og forutsigbare i motsetning til partiene som stemte mot, som først var mot alt, så var for en produksjonsavgift og til slutt så stemte de mot men sa at de kunne stemt for grunnrenteskatten om den bare var lavere. Det er uforutsigbart og jeg forstår om det svekker tilliten til politikere.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.