Sommeren 2020 inngikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet et forlik med de daværende regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF om midlertidige endringer i oljeskatten. Målet var å sette fart på aktiviteten i næringen i en tid der koronapandemien dundret inn i næringslivet og økonomien for fullt.
Prisen ble høy og langt større enn antatt. Beregninger gjort for DN i fjor høst, viste at skatteletten lå an til å bli nesten dobbelt så stor som anslaget fra 2020. Statens inntekter fra olje og gass beløp seg til over 1000 milliarder kroner i fjor. Regjeringen venter at samme sum vil tikke inn på konto i 2023 også.
Sosialistisk Venstreparti har bedt regjeringen om et oppdatert anslag på hvor store skatteinntekter staten tapte på de midlertidige og gunstige endringene i skatteregimet for oljesektoren.
– Oljeskattepakken har betydd og betyr store subsidier til oljeselskaper med rekordoverskudd. Vi vet ennå ikke sluttsummen på kostnadene for fellesskapet eller miljøet, men at regningen er for stor, er helt sikkert, sa finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB fredag morgen.
Fredag ettermiddag kom svaret fra regjeringen, men ikke det SV håpet på.
– Ikke meningsfylt
I det skriftlige svaret, som neppe vinner klarspråksprisen i år, skriver Finansdepartementet at «de ulike justeringene i de midlertidige reglene siden innføringen kombinert med at det nå er flere år siden de opprinnelige midlertidige reglene ble innført, samt at de ordinære reglene i særskatten er betydelig endret over perioden, gjør det nå komplisert og lite meningsfylt å beregne provenyvirkningen av de midlertidige reglene sammenlignet med videreførte 2019-regler. En slik virkning er derfor ikke beregnet av departementet».
Kort oppsummert: Departementet vil ikke regne på det.
Det gjorde de imidlertid i fjor høst, da SV spurte om det samme. Den gang svarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum at provenytapet kunne bli mellom 11 og 58 milliarder kroner. Han understreket den gang at det var en usikker beregningsøvelse. Et halvår senere vil han altså ikke gjøre det samme og beskriver den som «lite meningsfylt».
– Det er en bra og fin del av budsjettprosessen at partiene har mulighet til å spørre departementet om faglige spørsmål. Vi tilstreber å svare på disse spørsmålene så godt som vi kan. Men det å sammenligne en hypotetisk endring i et hypotetisk system fremstår som lite relevant for budsjettbehandlingen og beslutningsprosessen, sier statssekretær Erlend Grimstad (Sp).
Til DN uttrykker Kaski forundring over departementets motvilje.
– Jeg synes det er merkelig at de ikke kan svare på dette nå, når de klarte det i høst. Men uansett er hovedproblemet at oljealderen forlenges unødig, så pakken må skrotes. Det haster enda mer med å nå klimamålene nå enn i 2020, sier hun.
Store prosjektinvesteringer
Tidligere i år kunne DN melde at oljeskattepakken førte til en rekordstor prosjektbølge på 270 milliarder kroner. Siden har regjeringen anslått at den endte på hele 300 milliarder kroner. Aldri er er det blitt innlevert planer for så store investeringer på norsk sokkel i løpet av ett år.
Prosjektene ble beskrevet som robuste og lønnsomme av Rystad Energi. Kombinert med de store skatteinntektene fra olje og gass de to siste årene, mener mange at staten har akseptert lavere skatteinntekter fra aktiviteten som skapes på sokkelen, men tjener på det nettopp på grunn av økt aktivitet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.