Oslo er den eneste kommunen der Akademikernes medlemmer ikke får forhandle lokalt. Nå krever hovedorganisasjonen en endring.
– Byrådet i Oslo har en ambisjon om å bli verdens «smarteste» by. Dette målet vil de aldri nå så lenge de beholder Norges mest gammeldagse lønnssystem, sier forhandlingsleder Erik Graff i Akademikerne.
Lønnsoppgjøret i Oslo kommune åpnet onsdag ettermiddag, kort tid etter at oppgjøret i resten av kommunesektoren var i gang. Oslo har sine egne forhandlinger som går parallelt med forhandlingene i KS.
– Lokale lønnsforhandlinger, der de ansatte lønnes etter innsats, kompetanse og resultater, er nødvendig for at kommunen skal være et attraktivt sted å jobbe, sier Graff.
Ønsket om lokale forhandlinger deles imidlertid ikke av de andre hovedsammenslutningene i oppgjøret – LO, Unio og YS.
Unios fremste krav i Oslo-oppgjøret er en klar reallønnsvekst og et høyere lønnsnivå for universitets- og høyskoleutdannede.
Forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen sier kommunen har utfordringer med å rekruttere både nok lærere, barnehagelærere, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter, og krever at lønn brukes mer aktivt for å rekruttere og beholde kvalifiserte fremfor ukvalifiserte. Unio krever en økonomisk ramme på 3 prosent både i Oslo og KS-oppgjøret.
LO og YS krever i kommuneoppgjøret i år et generelt tillegg til alle ansatte, tiltak for å sikre likelønn og lavtlønte, heving av ulempetillegg, tiltak for flere heltidsansatte og uttelling for kompetanse.
Forhandlingene skal være sluttført innen 1. mai.(Vilkår)
